Drastisk forverring for reindrifta: Må bruke 5000 kroner dagen på kunstig fôring

Reindrift er en tradisjonsrik næring mange steder i landet.

Flest utøvere av reindrift er det i Finnmark, men også i Nordland, Troms og Trøndelag, selv så langt sør som i Engerdal kommune drives denne næringsaktiviteten.

NRK har tidligere kastet lys over hvordan klimaendringer har gjort det vanskeligere å drive reindrift i Norge. Nå viser det seg at det har gått fra vondt til verre denne sesongen.

Per Thomas Kuhmunen er leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt.

– Sånn som i år er det dårlig beite fra toppen av fjellet til langt ned i fjæra, forteller han til NRK.

Større problem

Hovedproblemstillingen manglende mattilgang for reinsdyrene.

På grunn av store vekslinger mellom mildt og kaldt vær har det dannet seg flere lag med is og snø. Dette gjør det umulig for reinen å benytte seg av den naturlige matkilden sin; reinlav.

Per Thomas Kuhmunen forteller at han har lagt merke til endringene i klimaet.

Han sier at tidligere, når han først startet med reindrift, så var det bare en sjelden gang det var en så dårlig vinter som i år.

Men i senere år har det skjedd stadig oftere. At man får slike vekslinger i temperatur. Trenden går mot at dette vil bli et langt større problem framover.

Må fôre dyrene

Som tiltak har han spredt flokken langs kystlinjen for at den skal ha tilgang til naturlig beite. Resten holder han nært for å kunne fôre ved hjelp av «gresspellets».

Slike pellets blir brukt som krisetiltak og koster rundt fire kroner per kilo.

Hver dag gir han 1,1 tonn til 1,2 tonn med mat ut til reinsdyrene, både på morgen og kveld.

Kuhmunen bruker altså nærmere 5000 kr hver eneste dag for å holde dyrene med mat.

Dette blir veldig dyrt og går imot det han ønsker. Nemlig at reinen skal ha tilgang på naturlig beite.

– Vi må bare gjøre det beste ut av det. Vi startet dette for å berge rein, så da må vi bare fortsette. Så får vi bare ta opp lån om midlene ikke strekker til, sier Kuhmunen.

Han håper å få dekket en del av dette gjennom kriseberedskapsfondet til regjeringen (se lengre ned).

Krisetilstand

Det er bare for knappe to år siden var sist gang det var en slik beitekrise.

Slik som det ser ut nå kan denne krisen bli langt verre.

Underdirektør i Landbruks og reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland, Stein Tage Domaas, forteller at situasjonen fortsetter å utvikle seg negativt.

Det er så langt erklært krisetilstand i Ildgruben og på Saltfjellet. I går ble det i tilegg erklært krise i Balvatn og Skjomen. Også andre steder i landet er det signaler som tyder på at det vil bli erklært krise der også.

Indre Finnmark er distriktet som sliter mest under den nåværende krisen, siden det er der det er mest rein.

– Situasjonen vil forsette å utvikle seg fremover, det blir bare verre og verre, sier Domaas.

Kan ende på 60 millioner

En av de største forskjellene på krisen i år sammenlignet med krisen i 2020, er at temperatursvingningene startet tidligere denne gang.

I 2020 begynte det ikke å komme inn meldinger før rundt månedsskiftet januar/februar.

I år begynte det allerede å komme inn meldinger i desember.

Domaas har regnet på tallene, og tror det i verste fall vil koste omkring 60 millioner på landsbasis å komme seg gjennom krisen denne gang.

I så fall blir denne krisen å koste nesten 20 millioner kroner mer enn i 2020.

Regjeringen er klar for å bistå

Landbruks- og matminister Sandra Borch forteller at hun er fullt klar over hvor viktig reindriftsnæringen er for Nord-Norge, Nordland og Finnmark.

Regjeringen har lovet å legge til rette for god dialog med reindriftsutøverne for å få god oversikt over krisen.

Regjeringen har derfor økt kriseberedskapsfondet. Hun har ingen tvil på at reindriften er bærekraftig, også i framtiden.

Regjeringen har inngått en avtale med reindriftsnæringen om å iverksette bruken av beredskapskrisefondet. Der vil de som er berørt få utbetalt 4,50 kr per rein, per døgn.

– Reindriften går selv tatt ansvar her. Jeg vil skryte av jobben de har gjort og når det kommer ei krise så skal vi stille opp, sier Borch.

Regjeringen er helt innstilt på å følge opp denne krisen slik som de gjorde i 2020.

– Vi kan ikke gi opp slik som dette, dette er en arv vi ønsker å føre videre, sier Kuhmunen.