Øyfjellet-saken: Hevder menneskerettighetene er brutt på samme måte som på Fosen

Hopp til innhold

– Konsesjonsvedtaket er i strid med SP-artikkel 27, sa advokat Pål Gude Gudesen i Helgeland tingrett onsdag.

Det er samme artikkel som Høyesterett mente var krenket i Fosen-saken.

Skjønnssaken mellom Norges største vindkraftverk og reindriftsnæringen fortsetter på tredje dag.

Det er utbygger av vindkraftverket, Øyfjellet Wind, som har brakt saken for skjønnsretten.

På motsatt side står Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, reineier Berit Kristine Hætta og 13 grunneiere.

Som utbygger er Øyfjellet Wind pliktig å kompensere reindriften for ulempene kraftverket har fått – og vil få – i konsesjonstiden på 30 år.

Men partene har ikke blitt enige om summen, og derfor har vindkraften bedt skjønnsretten om hjelp til å fastsette erstatning.

Den ene siden hevder altså at vindkraftverket på Øyfjellet bryter med menneskerettighetene.

– Dette handler om at tilgangen på beiteressursene er kraftig forverret. I tillegg er det omfattende eksisterende inngrep i distriktet. Det viser en totalitet og et driftsmønster som gjør det vanskelig å drive reindrift videre, sier Gudesen til NRK.

En sentral del av Fosen-dommen, var at Høyesterett mente at vindkraftverket sannsynligvis kom til å utgjøre en fare for reindriften i fremtiden.

Gudesen argumenterer med at vindkraftverket på Øyfjellet også utgjør en fare for reindriftens fremtid i området.

– Dette er en direkte parallell til Fosen-saken, som vi har vært inne på i dag, sier Gudesen og legger til:

– Det andre er om distriktet nå tvinges inn i et driftsmønster som strider mot dette kulturelle vernet, og at man må drive på en måte som er langt fra tradisjonell drift.

Regjeringsadvokaten: – Høy terskel

I retten onsdag fikk også regjeringsadvokat Anders Blakstvedt ordet. Han er til stede som partshjelp, og representerer staten som har gitt konsesjonen på Øyfjellet.

Han oppfattet beiteområdet nordvest i distriktet som det springende punktet i saken.

– Vindkraftverket utgjør ikke en faktisk hindring for å bruke dette arealet, sa regjeringsadvokaten og viste til at området har blitt brukt i flere år.

Han argumenterte derfor for at beiteområdet ikke kunne ansees som tapt.

– Dette er delvis med adresse til Fosen-saken. Saken har fått en dreining mot Fosen-saken, at det er vinterbeiter som går tapt, og at konsekvensene er store dersom det skjer.

Blakstvedt sa at statens syn var at menneskerettighetene ikke var brutt i saken.

– Terskelen for brudd er høy. Det kreves vesentlige konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse, og etter statens syn er ikke terskelen i denne saken overskredet.

– Tallet er kraftig overdrevet

Regjeringsadvokaten lettet også på sløret rundt et eventuelt krav om kompensasjon fra motparten.

I retten sa Blakstvedt at han oppfattet at det samlede kravet kom til å være over 200 millioner kroner. Det samme inntrykket hadde advokatene til vindkraften.

Det er kraftig overdrevet, svarer Jillen-Njaarkes advokat.

– Kortversjonen er at det ikke stemmer. Det distriktet krever, og har krevd i alle år, er at avbøtende tiltak kommer på plass. Jeg tror for øvrig det tallet er kraftig overdrevet.

Da reindriften og vindkraften til slutt kom til enighet på Nord-Fosen, innebar det en årlig utbetaling på 7 millioner kroner.

Over konsesjonsperioden på 25 år beløp dette seg til 175 millioner kroner med dagens kronekurs.

Det er ikke kjent hvor stor den økonomiske kompensasjonen til reindriften på Sør-Fosen ble.

Uenige om bruken av «beiteområde 5»

Det som skiller Øyfjellet fra Fosen-saken er at selve vindkraftanlegget ikke står på et beiteområde.

Imidlertid går det en flyttlei rett gjennom anlegget, til et beiteområde som reindriften har brukt enkelte år.

Sentralt i saken har derfor vært å få belyst hvor mye brukt det aktuelle beiteområdet er – og hvorvidt flyttleien dit kan brukes.

Advokatene til vindkraften viste tirsdag i retten video av rein som flyttes gjennom vindkraftverket til beiteområdet med helikopter og snøskuter.

Dette har reinbeitedistriktets advokat Gudesen beskrevet som «et enormt press og en ganske brutal behandling» av dyrene, og at praksisen ikke kan fortsette.

Viste GPS-målinger

Vindkraftens advokater viste også til en rekke kart som viser GPS-posisjoner til enkelte dyr i reinflokken.

Reindriften ville først ikke gi utbygger disse opplysningene, noe som førte til at vindkraften gikk til tingretten.

Her påla domstolen reineierne å gi ut disse opplysningene.

Disse kartene ble brukt aktivt da vindkraften argumenterte for at det aktuelle vinterbeitet ikke har blitt brukt – før Olje- og energidepartementet ga endelig tillatelse i 2016.

Kartene er utarbeidet av Naturrestaurering AS på oppdrag fra Øyfjellet Wind, og det er førstnevnte som har skrevet kommentarene under hvert bilde.

GPS-kartene viser hvor merkede dyr har oppholdt seg under vinterbeite.

Vindkraften mener kartene viser at beiteområdet i nordvest ikke var i bruk fra 2010 til 2016.

Men i perioden fra 2017 til 2024 økte bruken av beiteområdet gradvis, med unntak av vinteren 2020/21.

Da var vindkraftverket under bygging, og partene hadde inngått en avtale om redusert bruk av beiteområde 5 mot økonomisk kompensasjon.

Vindkraftens advokater la til at GPS-kartene er objektive målinger, men at det kun viser de simlene som faktisk er merket.

– Kartene bekrefter at reineierne i reinbeitedistriktet ikke har brukt området som er berørt av vindparken før etter at konsesjon ble gitt, sier advokat Pål Martin Abell som representerer Øyfjellet Wind.

– Da har området blitt tatt i bruk i stor grad. Rein har blitt flyttet inn med lastebil og til fots, både før og etter byggingen av vindkraftverket, fortsetter han.

Viktig med mange alternativer

Gudesen argumenterte i retten for at mange alternativer til beite og flyttleier er viktig for reindrifta.

Han mener også det bare vil bli viktigere i årene fremover, siden klimaendringer kan påvirke beiter fra år til år.

– At beitet ikke har vært benyttet de siste årtier innebærer ikke at beiterettighetene har falt bort. Det er fra tid til annen nødvendig å la beiteområdene hvile i lengre tid, sa Gudesen i retten.

Han mener ikke GPS-beviset viser noe vesentlig for retten.

– Det som er det sentrale spørsmålet for retten, er hvor viktig beiteområdene er, og hvilket behov reindriften har for det, både i dag og på sikt.

Jillen-Njaarkes advokater fortsetter sitt innledningsforedrag torsdag, før advokaten til Hætta avslutter dagen.