NRK Meny
Normal

Verdensarvstatus har seksdoblet besøkstallet

Ti år med verdensarvstatus har ført til at Vegaøyene har gått fra 5000 til 30.000 årlige besøkende. Men rapporten som først foreslo å få øyriket inn på verdensarvlisten kunne fort blitt liggende og støve ned i en skuff.

Lånan/Vega/Nordland På dunværet, Lånan, har Ærfuglbestanden tatt seg opp og det er flere hekkinger enn før. Det betyr mer dun for de dunsankerne. Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG

UNIKT KULTURLANDSKAP: Vegaøyene er kjent for sitt unike kulturlandskap og for sin eldgamle ærfugltradisjon. Her ser du de små trehusene som fungerer som hjem for ærfuglene mens de hekker.

Foto: Scanpix

Siden 2004 har Vegaøyene på Helgeland vært på UNESCOs verdensarvliste. Det unike kulturlandskapet fordelt på 6500 øyer og holmer er hovedårsaken til at området kom på listen.

Ti år etter kan øykommunen nå feire med turistrekord.

– Overnattingskapasiteteten er sprengt og i juli er det nesten ikke en ledig seng å oppdrive. Mye ble fullbooket allerede i januar, forteller turistsjef i Vega Hilde Wika.

Verdensarvstatusen er hovedgrunnenen til at turistene nå strømmer til øykommunen, mener Wika.

– Verdensarvstatusen satte Vega på kartet. En slik anerkjennelse forplikter og sammen med kommunen har næringslivet utarbeidet en strategi for økt turisme. Det ser vi nå resultatene av.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Det var i 1996 at Nordisk ministerråd først lanserte ideen om å få Vega inn på verdensarvlisten. Vega var på dette tidspunktet ikke vurdert som et eget verdensarvområde, men var foreslått for vurdering sammen ni andre kommuner på Helgeland og i Lofoten.

Rapporten ble ikke viet stor oppmerksomhet før Rita Johansen, som i dag er leder for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, oppdaget rapporten ved en tilfeldighet tre år senere.

– Jeg jobbet egentlig med et prosjekt om stedsutvikling da jeg plutselig kom over denne rapporten. Da jeg begynte å lese ble jeg veldig interessert.

Johansen forteller at hun øynet en unik mulighet til å revitalisere det gamle kystsamfunnet.

– På den tiden opplevde vi at bygninger forfalt, ærfugltradisjonen var i ferd med å forsvinne og kulturlandskapet grodde igjen. Noe måtte gjøres, sier Johansen.

Når et sted blir satt på UNESCOs verdensarvliste betyr det at staten har et særskilt ansvar for å sørge for å iverta området.

– Det virket veldig forlokkende. Vi begynte med å arrangere møter med diverse nøkkelpersoner. Etterhvert begynte ballen å rulle.

Vega den 2. september.

SKEPSIS: I starten var deler av lokalbefolkningen redd for at en verdensarvstatus skulle skape hindringer for lokalt næringsliv.

Foto: Trond Solem

Møtt med skepsis i lokalbefolkningen

I starten ble forslaget om verdensarvstatus møtt med stor skepsis blant lokalbefolkningen.

Enkelte var redd for at verneregler skulle komme i veien for lokalt næringsliv, men etterhvert snudde stemningen.

I 2003 ble søknaden sendt inn og året etter ble Vegaøyene offisielt en del av den anerkjente listen.

UNESCOs verdensarvkomitee begrunnet avgjørelsen slik:

«Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen».

Besøkstallene skyter i været

Ti år senere går det altså mot turistrekord i kommunen som har i overkant av 1200 innbyggere.

Bygninger forfalt, ærfugltradisjonen var i ferd med å forsvinne og kulturlandskapet grodde igjen. Noe måtte gjøres.

Rita Johansen, leder for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv om bakgrunnen for søknaden

En undersøkelse gjort av Torghatten Trafikkselskap AS og turistnæringen viser at besøkstallene har seksdoblet seg i løpet av tiårperioden, fra 5000 til 30.000 besøkende.

– Vi er fortsatt ikke i nærheten av besøkstallene til for eksempel Geirangerfjorden, men vi er en liten kommune og dette er vel omtrent det besøkstallet vi kan håndtere på nåværende tidspunkt, mener Johansen.

De siste årene har også overnattingskapasiteten økt fra 120 til 500 senger.

– Det fører til flere arbeidsplasser lokalt. Samtidig ser vi nå at ærfuglbestanden er på vei oppover og at husene blir bevart. Jeg vil si at dette har vært en ubetinget suksess.

– Men mange var jo skeptiske til verdensarvstatus i starten?

– Ja, det stemmer. Men jeg tror det berodde på mange misforståelser om hva verdensarvstatus egentlig innebærer. I dag oppfatter jeg en utbredt positivitet knyttet til verdensarvstatusen.

Ærfugl, Vega

VEKST: Det er ikke bare turistene som strømmer til Vega. Også ærfuglbestanden i verdensarvområdet er i vekst.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Ærfuglbestanden øker

For det er ikke bare turistene som strømmer til Vega. Også ærfuglen er på vei tilbake. Befolkningen på Vegaøyene har hatt en lang tradisjon med å huse ærfuglene for å sanke duna når ærfuglene forlater.

Dette var en næring som var i ferd med å forsvinne for ti år siden, men etter at området fikk verdensarvstatus har antallet ærfugl på Lånan og området rundt doblet seg.

Flest utenlandske turister

Utenom ærfuglene, er det først og fremst utenlandske turister som står for besøkstallene i sommer, forteller turistsjef, Hilde Wik.

– De kommer gjerne fra Tyskland, Russland og Tsjekkia. Det er veldig hyggelig, men det er litt synd at de norske turistene er litt trege med å bestille seg tur.

For hvis det er noen som nå leser artikkelen og kan få lyst til å ta seg en rorbutur til Vega, må nok reiselivssjefen skuffe dem.

– Det er stort sett fullt, så da må de nok komme tilbake neste år.

I over to måneder skal Monica Olsen jobbe som fuglvokter langt til havs på Helgelandskysten. Mens barn og mann sitter igjen hjemme i Akershus, holder ho familietradisjonen i hevd på en øde øy.