Dyner med ærfugldun (edderdunsdyner) regnes som de varmeste og mest eksklusive dynene du kan få tak i. Til og med kong Harald og dronning Sonja sover under slike dyner.
De håndlagde dynene trenger dun fra omtrent 60 ærfugl, og en dyne på vanlig størrelse går for knappe 49.000 kroner.
– En slik dyne har du hele livet, pluss kanskje to generasjoner til. Det er en investering. Tenkt så lenge vi ligger i senga i løpet av et liv, sier Hildegunn Nordum.
Hun er utflytta vegaværing og kommer som flere andre hjem og tilrettelegger for hekkinga til ærfuglen hvert år.
Holder liv i gamle tradisjoner
Å samle dun fra ærfuglreir er en svært gammel næring langs kysten i Norge. På Vega-øyene i Nordland blomstret næringen opp på 2000-tallet. FN-organisasjonen UNESCO satte Vega på sin liste over verdens viktigste natur- og kulturarv-steder i 2004, og en av begrunnelsene var nettopp dunværtradisjonen.
Ærfuglnæringen baserer seg på at fuglevoktere ordner hus og reir til ærfuglene, mens fuglene legger igjen dun når de forlater reiret med ungene sine.
Selv om innbyggerne flyttet fra Lånan i Vega, er det flere som tar fri fra jobben i flere måneder for å være såkalte ærfuglvoktere på Vegaøyan.
– Det er husdyrene våre i den perioden og det betyr mye for oss å passe på dem. Vi er veldig glade i dem og stolte av verdensarven, forteller Nordum.
Stor pågang
Og til tross for den stive prisen, er interessen stor.
– Vi har bestillinger helt fram til neste år og kunne ønske vi hadde mer dun. Ederdun fra ærfuglreder er et fantastisk produkt og det beste som finnes for å lage sengetøy.
Og bestiller du en av disse dynene, blir du en del av et staselig selskap.
– I 2007 gikk kommunene på Helgeland sammen og ga dyner til Kongen og Dronningens 70-års dag.
Men det er ikke for pengenes skyld fuglevokterne gjør dette.
– Det er opplevelsen og den stolte tradisjonen som vi fører videre fra våre forfedre.
(Artikkelen fortsetter under)
Nordum anslår at mellom 750 og 800 ærfugl hekker i området.
Foto: Helge Lyngmoe / NRKViktig ressurs for øyboere
Ute på øygruppa Lånan i Vega kommune ligger omkring 700 ærfugler og ruger i små hus. Etter sommeren vil det ligge igjen mye dun i reiret som kan sankes.
– Når vi har plukket ut eggskall og tang, legges dunet på en dunharpe som harper vekk støv, gress og annet rask. Den er effektiv til å få bort de små partiklene.
Med utstyret som ligner på musikkinstrumentet harpe, sitter dunet fast på strengene, men alt annet faller ned. Men prosessen med å gjøre dette for hånd tar tid.
– Det er kjempemye arbeid å få ferdig dun til en dyne. Vi sitter gjerne til langt utpå høsten for å få dette ferdig, men så blir det jo et fantastisk produkt, smiler Hildegunn Nordum.
- Les også:
- Les også:
På Lånan i Vega har de lange tradisjoner for dette. Før ble egg og dun brukt som betalingsmiddel. Helt tilbake til 1600-tallet har folk holdt på med denne næringen.
– Noen år fikk de mer igjen for egg og dun enn de gjorde på Lofotfisket. Den ble sendt ned til Bergen og videre til Europa, og de fikk betalt etter hvor rent dunet var.
I over to måneder skal Monica Olsen jobbe som fuglevokter langt til havs på Helgelandskysten. Mens barn og mann sitter igjen hjemme i Akershus, holder hun familietradisjonen i hevd på en øde øy.
Bestanden øker
Til tross for en usikker framtid råder det nå optimisme i ærfuglnæringa. Og det er særlig etter at Vega fikk verdensarvstatus at man nå øyner håp for denne tradisjonsrike næringa. Det viser en fersk undersøkelse som Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført.
– I Norge har bestanden blitt redusert kraftig de siste 50 årene, men undersøkelsen viser at bunnen er nådd og at det tar seg opp igjen, sier Thomas Holm Karlsen, prosjektleder i Bioforsk Nord Tjøtta.
I løpet av ti år har antallet ærfugl på Lånan og i området rundt doblet seg, skriver Helgeland Arbeiderblad.
Spørreundersøkelsen i Norge og på Island ble gjort for å få økt fokus på utfordringer og potensial i denne næringen.
– På Island er det som en industri å regne. De produserer tre tonn med renset dun årlig her. Dette blir solgt til blant annet Japan og Tyskland. Det gir betydelig inntekt, forteller Holm Karlsen.
Dunet renses av maskiner, noe man kan lære av i Norge.
– Selv om man skal holde seg til de unike måtene å drive næringen på, men det er mulig å effektivisere prosessen.
Hildegunn Nordum ser positivt på å føre tradisjonen videre. Nå bygger hun hus på Lånan.
– Vi ønsker å satse på fremtiden slik at ungene og barnebarn har en plass å komme til om sommeren. Jeg har tro på at fremtiden er lys.
- Les også:
- Les også:
VIDEO: Å samle på ærfugldun er en gammel tradisjon som ikke altfor mange driver med langs kysten. Elever fra Vefsn reiste til Hysværet i Vega for å lære om ærfugl.
