Fersk rapport: Fiskeri og havbruk forurenser mer enn luftfart

Klimaprosjektet Zerokyst jobber for å få gjennomført et grønt teknologiskifte i fiskeri- og havbruksnæringen.

De har blant annet fått tildelt 120 millioner kroner fra Grønn plattform.

Prosjektleder Erik Ianssen forklarer at Zerokyst ønsker å bidra til et kutt på 50 prosent av utslippene i sjømatnæringa.

– Da er det greit å vite hva utgangspunktet er. Hvor mye slipper vi ut nå, og hva er målet?

I forbindelse med å finne utgangspunktet har Stakeholder AS utarbeidet en rapport på oppdrag fra Zerokyst.

Den viser at sjømatnæringa i Norge slapp ut mellom 1.5 og 1.85 millioner tonn CO₂ i 2021.

Til sammenligning er klimagassutslippene fra all innenriks sivil luftfart 1.1 millioner tonn.

Uten tiltak vil dette tallet ifølge rapporten stige til over 2 millioner tonn innen 2030.

Stakeholder har gjennomgått data fra SSB, Garantikassen, Kystverket og Fiskeridirektoratet for å beregne utslippene.

Må bruke helt annen teknologi

Rapporten skal presenteres under Nor-Fishing 2022 onsdag denne uken.

Erik Ianssen i Zerokyst sier til NRK at det ikke er overraskende at det er store utslipp i sjømatnæringa, men at det er viktig at det blir jobbet med å få enda mer presise tall.

– Det er ingen som har forholdt seg til tallene før. Det har vært sagt at vi skal kutte femti prosent, men ingen som vet hva vi skal kutte fra og hvor vi skal.

Denne rapporten, til tross for at det pekes på noe usikkerhet rundt tallene, viser hvilke utfordringer bransjen står ovenfor.

– Den aller største utfordringene ligger i oppdrettsnæringa. Der snakkes det om en tredobling i volum samtidig som forbruket av diesel skal ned med femti prosent, sier Ianssen og legger til:

– Da snakker vi om at det må brukes en helt annen teknologi enn det gjøres i dag.

– Hvilke grep kan gjøres for at situasjonen blir endret?

– For det første må alle aktørene være klar over hva de bruker og hvor mye de skal kutte. For det andre må teknologien være på plass, og vårt prosjekt handler om dette.

– I tillegg må infrastruktur være på plass. Da tenker jeg eksempelvis på strøm på kaiene og hydrogen til nye båter.

Lavt klimautslipp sammenlignet med andre

Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, sier til NRK at det jobbes med å kutte i utslipp i takt med at produksjonen øker.

Han understreker at utgangspunktet for sjømatproduksjon er bra, men at det fortsatt kan jobbes med å få ned utslippene.

– Klimaavtrykket på laks er lavt med tanke på andre animalske produkter, faktisk lavest av alle dyr som fôres. Likevel kan også vi bli bedre, og dette er noe vi har jobbet med i årevis.

Stenwig peker på at det er to ting bransjen jobber med å forbedre for å begrense utslippene.

– For det første må vi redusere bruken av fossile energikilder, men også andre råvarer. Det andre handler om sammensetningen i fiskefôret. 70–80 prosent av klimafotavtrykket til laksefisk kommer fra fôr.

Nødt til å gjøre endringer

Ifølge rapporten har utslippene fra brønnbåter økt med 67 prosent siden 2017. Det nevnes imidlertid at det er usikkerhet knyttet til tallene, men det blir anslått at oppdrettsnæringen slapp ut mellom 500.000 og 750.000 tonn CO₂ i 2021.

«Det er en dramatisk økning i klimagassutslippene, og understreker behovet for tiltak mot eksisterende flåte, fordi mange av de største fartøyene vil være i drift i flere tiår fremover.» heter det i rapporten.

Også Stenwig trekker frem at det er mangel på data og at det er en utfordring å dokumentere det faktiske forbruket.

Men at næringen vil bli grønnere er det ifølge Stenwig ingen tvil om.

– Vi må gå mye mer bort ifra fossile løsninger. Vi må ha økt elektrifisering og alternative energikilder på større båter. Vi må også bort fra andre fossile råvarer.

– Dere representerer mange, er det vilje til å gjøre store endringer?

– Ja, ikke bare vilje. De er nødt til å gjøre endringer. Det er ingen tvil om at næringen er ekstremt opptatt av å få ned klimautslippene.

Også Erik Ianssen i Zerokyst har tro på at aktørene i bransjen er villig til å gjøre endring for å redusere klimautslippene.

– Industrien har løsningene. Brukerne ønsker å bruke det. Men det er en selvfølgelig en kamp når alle skal gå fra noe som fungerer til noe annet. Da er det ofte enklere å bruke de gamle løsningene.