Mener «papirmølle» setter fiskerne i fare: – Tenker med gru på de mørke høstdagene

Fra 1. juli i år ble ERS-forskriften innført for fartøy mellom 11 og 15 meter.

Det betyr at fiskere på relativt små båter må forholde seg til nye metoder for elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata.

Et regelverk flere nå mener er for vanskelig for små båter å håndtere.

– Det sier seg selv at det ikke blir enkelt for en liten flåte med få personer om bord. De har nå akkurat de samme kravene om dokumentasjon som store flåter med langt flere om bord, sier fisker Roger Hansen til NRK.

Han får støtte av Norges Fiskarlag som forteller om flere fortvilte fiskere.

Mener systemet allerede fungerte

Det nye regelverket gjør at fiskere må benytte seg av elektroniske rapporteringssystemer som er godkjent av Fiskeridirektoratet.

Disse systemene skal sikre at fiskerne blant annet:

• Gir beskjed til Fiskeridirektoratet om når de går fra havn (DEP).
• Estimerer fangst og gir informasjon om fangstoperasjoner (DCA).
• Gir beskjed før de går i havn (POR).

Ordningen erstatter den tidligere løsningen Kystfiskeappen.

Roger Hansen har vært fisker siden 1983 og er leder i Fiskarlaget Nord. Selv har han vært på sjøen med Skarsvåg Kystfiske A/S to ganger siden regelverket ble innført.

Han stiller seg spørrende til hvorfor det skal innføres et nytt system.

– Vi har allerede et system fiskerne har lært seg og kan godt. Så får vi et rigid og svært komplisert system vi må forholde oss til, sier han til NRK.

– Kystfiskeappen gjorde akkurat det samme, bare enklere.

Les også: Beate vant 24.000 kroner med å dryle et fiskehode: – Helt vanvittig

Utfordrende med kalde fiskefingre

Leder for Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, gir Hansen på lang vei støtte i at det nye systemet er komplisert.

Han peker på at fartøyene ofte opererer i veldig vanskelige områder som krever mye oppmerksomhet.

– Når du i tillegg da skal trykke på en mobil eller en PC med kalde, våte fiskerfingre er det utfordrende.

I tillegg har ikke fiskerne bare fint vær på sjøen.

– På en finværsdag går det meste, men utfordringer kan komme på et sekunds varsel. Myndighetene tar ofte ikke inn over seg at en fiskebåt ikke er et kontor der man sitter i ro.

Fiskeren Roger Hansen understreker at kontroll og overvåking av fiske i Norge er viktig. Men han mener det nye regelverket gjør at fiskere på små båter får for mange oppgaver å forholde seg til samtidig.

– Vi kan ikke ha et system som er så komplisert å gjennomføre at fiskerne står i fare for å bli bøtelagt fordi de ikke rekker å gjøre alt myndighetene ber dem om.

NRK har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet – som ikke hadde anledning til å svare på spørsmål lørdag formiddag.

– Aldri for sent å snu

– Er systemet så vanskelig at det kan gå utover sikkerheten til fiskerne på sjøen?

– Ja, det vil jeg absolutt si, svarer Hansen.

Han drar frem at fiskerne eksempelvis må sende en DCA-melding mellom klokken 23:00 og 02:00.

– Mange ganger er det både mørkt og svart, men da må du altså sende inn denne meldingen. Hvis ikke risikerer du å få bot.

Hansen legger til:

– Alle disse digitale innmeldingene som må gjøres i all slags vær utfordrer fiskeren som i tillegg skal ivareta båt, bruk og ikke minst sikkerheten om bord.

Hansen har nå oppfordret politisk ledelse om å snu.

– Gå tilbake til den digitale ordningen vi hadde før. Den ivaretar kontrollen på en god måte. Vi kan gjerne diskutere om den må endres over tid, men bruk sunn fornuft.

Viktig for bedre kartlegging

Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran sier til NRK at innføring av regelverket er et resultat av et langt arbeid både av nåværende og forrige regjering.

Et eget fiskerikontrollutvalg har jobbet med et forslag om hvordan fiskerikontrollen kan styrkes.

Skjæran sier det som nå innføres er viktig av flere grunner:

– For det første eies fisken av folket i fellesskap og skal forvaltes på en god måte. Da er det viktig at vi har gode kontrollsystemer slik at ikke uærlige fiskere får et konkurransefortrinn.

– En annen viktig grunn er at vi vet vi skal etablere flere næringer i havet. Jeg har sagt veldig klart ifra om at ingen fiskere skal fordrives vekk fra viktige fiskefelt. Da må vi ha god dokumentasjon på hvor det fiskes.

Fiskeri- og havministeren understreker at det er innførtet søkbart tilskudd på 7.000 kroner for kjøp av utstyr, samt at de som fisker kun kystnært fritas kravet om satellittabonnement.

– Jeg kan forstå at det kan oppleves krevende, men vi må se det i drift over en tid før vi kan evaluere om det er en god løsning eller om vi må gjøre endringer.

Mer målrettet kontroll

På spørsmål om hvorfor Kystfiskeappen må vike svarer Bjørnar Skjæran at det ikke ga god nok dokumentasjon.

– Det ga ikke nok informasjon, samt at vi ikke klarer å ha kontroll på alle kaier. Vi må ha mer målrettet kontroll, svarer Skjæran.

– Hvis det kommer mange tilbakemeldinger på at dette er for krevende, er det aktuelt å endre på systemet?

– Nå skal vi la dette systemet fungere over tid og forholde oss til de fristene som er satt. I sommer ble reglene innført for flåten mellom 15 og 11 meter, også kommer den minste flåten til neste år.

Skjæran legger til:

– Vi har lagt en plan for dette som jeg mener det er viktig at vi holder på. Men jeg kan forstå at det er krevende å ta i bruk ny teknologi.

– Du er ikke bekymret for at fiskerne ikke skal få gjøre det de faktisk skal; fiske?

– Det er jeg ikke redd for. På enhver arbeidsplass er det lederen som avgjør hvilken rekkefølge ting skal gjøres i. Jeg har stor tillit til at alle de flinke fiskerne klarer å ta de riktige vurderingene, samt at vi må la dette systemet virke over tid.