Fryktet slutten for øysamfunnet: Nå satser Mathias (18) på drømmen som fisker

Træna er mest sannsynlig Norges eldste fiskevær.

I 9000 år har folk her levd av fangst fra havet.

Men i januar stengte det lokale fiskemottaket Træna Seafood AS dørene.

15 arbeidsplasser forsvant på land og 260 båter mistet et sted å levere fisken til.

Ordføreren beskrev situasjonen som dramatisk for kommunen.

Nærmeste fiskemottak ble nemlig på Dønna. Mellom to og tre timer i båt unna.

Lang reisevei og høye drivstoffpriser gjorde situasjonen vanskelig.

– Da vil nok et stort antall mennesker flytte herfra. De som jobber der har familie og barn som forsvinner fra skolen. Fraflytting betyr inntektstap og lavere skatteinngang, sa ordfører Jan Helge Andersen (Ap).

Men nå er optimismen igjen tilbake ytterst i havgapet.

Flere timers kjøring

Om alt går etter planen, åpner det er nytt mottak av hvitfisk om bare noen få uker.

Det er 18 år gamle Mathias Svendsen glad for.

I den 24 fot lange sjarken «Måken» ønsker han å slå seg opp som fisker på Træna.

Det har hele familien gjort før ham.

Uten et fiskemottaket lokalt, hadde sjansen for at han hadde valgt seg et annet yrke vært stor.

– Ja, betraktelig. Det er flere timer til neste levering, og det blir så langt at det er ikke vits for så små båter som meg.

– Det blir så langt mellom hvert fiskebruk når mottaket på Træna ikke er åpent.

Siden januar har aktiviteten stupt hos fiskerne i øykommunen.

– Det har vært stillstand hos de fleste båtene. Det har vært ganske trasig når det ikke hadde vært mottak å levere til.

Vil drive nøkternt

Sverre Hyttan er en av de som har jobbet med å få mottaket i drift igjen.

I kommunesenteret Husøy skal mottaket få nytt liv, i tillegg til at selskapet skal drifte mottaksstasjoner på Bolga, Nesøya og i Selvær.

– Vi mener det er mulighet for et hvitfiskmottak her, og med nøktern drift mulig å drive det. Træna uten et hvitfiskanlegg er for meg en selvmotsigelse, sier han.

Hele 40 ulike aksjonærer er hentet inn samt 9,5 millioner kroner i fersk aksjekapital.

Det gjør at det nå blir mottak av fisk på Træna igjen.

To av disse millionene kommer fra fiskerne selv.

– De lokale fiskerne har gått og ventet på dette. Mange har gått inn som aksjonærer i selskapet.

Hvis søknaden hos Mattilsynet blir godkjent, håper de å kunne ta imot den første fisken om noen få uker.

I starten ser man for seg en relativt enkel produksjon, med mottak, frysing og salting av fisk.

6–7 årsverk skal ansettes i kommunen med under 500 innbyggere.

– Helgeland er et rikt fiskeområde, og det er ressurser som bør beskattes.

Hyttan tror rekrutteringen til fiskeryrket hadde stoppet opp uten et mottak lokalt på Træna.

– Uten anlegget tror jeg de fleste, og kanskje særlig de yngre, hadde måtte flyttet fra Træna. For samfunnet ville det vært en katastrofe.

Ligger heller til kai

Det er fisker Albert Droksås enig i.

– Det har med sysselsetting og rekruttering til fiskeriene. Hvis vi ikke har fiskebruk, så er det ikke yngre krefter som vil trå til. Det er ingen som vil kjøre timevis for å levere fisken.

– Er det en god rekruttering til fiskeryrket på Træna?

– Ja, Det har blitt flere og flere satser, men da må det andre være på plass.

Lange avstander for å levere fisken og høye drivstoffpriser har gjort at mange har valgt å ikke dra på sjøen.

– Det svarer det ikke for utgiftene. Da kan man like godt ligge til kai.

At mottaket åpner, gir Droksås ny tro på næringen.

– Det er veldig viktig for både Helgeland og Træna spesielt.

Spennende modell

Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, kommer selv fra nabokommunen Lurøy på Helgeland.

Han gleder seg nå over at mottaket åpner dørene – og syns det at fiskerne selv har gått inn på eiersiden er interessant.

– Opp gjennom historien har vi hatt en klassisk motsetning mellom landsiden/fiskekjøperne og fiskerne. De at de på Træna finner i hop, det kan vise seg å være en spennende modell.

– Det går ikke an å drive fiskebruk uten råstoff, og det er veldig vanskelig å være fisker uten å ha noe sted å levere fisken.