Sysselsetter mer enn 150 personer – nå tør hun ikke investere mer

– Jeg er frustrert, for å si det mildt.

Det sier Hanne Lundberg.

Hun er framtidas oppdretter i Gratanglaks og har 7000 tonn i merdene.

Alt i alt sysselsetter de mer enn 150 personer. Det er en stor andel av kommunens 1100 innbyggere.

Allerede betaler selskapet over 70 prosent skatt. Den varsla grunnrentebeskatninga kommer i tillegg.

Nå ser ikke selskapet seg i stand til å investere mer.

Denne uka auksjonerte staten bort nye tillatelser til oppdrett.

Summen endte på 3,8 milliarder kroner.

Gratanglaks var et av flere selskap som ikke investerte i år.

– Vi aner ikke hvor vi ender. Hva skal vi gjøre de årene det går dårlig? Vi vet det er biologi vi holder på med, og risikoen er enormt stor.

Sjømat Norge mener summen hadde vært mer enn det dobbelte om det ikke hadde vært for regjeringas nye skatteforslag.

– Drastisk for kommuneøkonomien

Men det er ikke bare oppdrettsselskapene som klager over økte skatter.

Også vertskommunene frykter hvordan skattene vil slå ut.

De fleste av disse kommunene er med i Nettverk fjord og kystkommuner (NFKK).

De er bekymra fordi flere av kommunene med oppdrett budsjetterer med inntektene kommunen får fra Havbruksfondet.

Inntektene til Havbruksfondet kommer blant annet fra auksjonene om nye tillatelser til oppdrett.

Derfor vil inntektene til kommunene bli mye lavere enn vanlig.

– Så det er klart at dette er dramatisk for kommuneøkonomien, sier Elbjørg Larsen i NFKK.

– Vi er bekymra for hvordan det vil slå ut for utviklinga av sjømatproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping ikke minst.

– Får halvparten av hva de vanligvis får

Den foreslåtte grunnrenteskatten vil gjøre at oppdrettsselskaper må betale 40 prosent av overskuddet sitt mot at de får bruke norske kystområder til å produsere fisk.

Skatten er anslått å gi staten mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner.

Halvparten av dette tar staten, mens den andre halvparten - altså rundt 1,9 milliarder - går til landets kommuner.

Tidligere fikk kun kommuner som hadde havbruk innenfor sine grenseinntekter fra næringen, gjennom havbruksfondet.

Men dersom det nye skatteregimet blir et faktum, vil absolutt alle kommunene i landet få mer inntekter.

– Det er en del av pakken. Dette vil komme alle kommuner i Norge til gode. Vertskommunen vil likevel sitte igjen med mer, naturligvis, men alle får et løft, sier Audun Thorstensen.

Han jobber i Telemarksforskning, som har regnet på effekten av den nye grunnrenteskatten.

Ser man på hvordan eksempelvis naturressursskatten vil slå ut for en kommune som Senja i Troms og Finnmark, vil de få 22 millioner kroner.

– Men på grunn av at Senja har et lavt skattenivå, får de bare beholde 5 prosent av disse. Det betyr kun 1,1 millioner kroner i inntekter.

En oppdrettskommune vil dermed beholde mellom 5 og 40 prosent av inntektene fra naturressursskatten.

– Det er ganske mange kommuner som har oppdrett, som kun vil sitte igjen med 5 prosent av disse inntektene.

– Halvparten av grunnrenteskatten går til kommunesektoren, vertskommunene får litt mer, men en veldig stor del går til kommunefellesskapet.

– Og det innebærer en god del kommuner som hverken er i nærheten av hav eller havbruk?

– Ja. Oslo blant annet, som får mange millioner - uten at jeg har regnet på den kommunen. Men de har et stort innbyggertall.

Senja-ordfører: – Vil tape millioner

Intensjonen bak forslaget fra regjeringa er at kystkommuner som legger til rette for produksjonen, skal komme like godt, eller bedre ut enn forrige modell.

Men det mener ikke ordføreren i Senja, Tom Rune Eliseussen, at de gjør.

– Det er en realitet at det bare er en liten andel som kommer kystkommunene til gode.

– Størsteparten trekkes inn i statskassa og levers ut til de største kommunene i landet som faktisk ikke har havbruksproduksjon, sier Eliseussen.

Ifølge ordføreren vil store kommuner som Oslo komme best ut når naturressursskatten skal fordeles.

– Med den nye ordninga vil vi tape flere titalls millioner. Det er åpenbart behov for å gjøre endringer på innretninga. Spesielt når man ser på kommunesektoren.

– Folka er den største ressursen

I tillegg til å være styremedlem i NFKK er Elbjørg Larsen ordfører i Herøy kommune.

Herøy er også vertskommune for oppdrett.

Hun frykter at innretninga av de nye skattene kan gjøre at by får mer enn distrikt. I verste fall tror hun den nye skatten kan føre til fraflytting.

– Den største ressursen er folka som bor her. Tapper man for verdiskaping og arbeidsplasser, tappes man også for folk. Og det er de tre nordligste fylkene det går utover.

Larsen peker på at når oppdrettsselskapene ikke kjøper opp og investerer, går det ut over arbeidsplasser.

– Ikke minst går det ut over leverandørindustrien og andre som har oppgaver med å levere til laksenæringa.

Fiskeriministeren er ikke bekymra

Men Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, er ikke like bekymra for utviklinga.

– Alle som har ønsket å kjøpe seg vekst, har fått anledning til det. Vi har solgt omtrent 3/4 av det som var mulig å selge.

– Det vil si at nå blir det vekst og utvikling for de selskapene som har bydd på auksjon og har fått tilslag, sier han til NRK.

Alt er ennå ikke sagt om skatteordningene som regjeringa foreslår for oppdrettsnæringa.

4. januar er høringsfristen for skatteforslagene. Der kommer blant annet NFKK til å komme med innspill.

Men Gratanglaks står på sitt. De mener regjeringas skattepolitikk hindrer utvikling.

– Det kommer nok til å stoppe utviklinga. I hvert fall redusert veldig. Det er det ikke tvil om, sier Lundberg.

– Jeg håper at vi skal få fortsette med det vi holder på med, og bygge samfunnet rundt oss.