Lakseskatt kan ha ført til milliardtap for staten og norske kommuner

Annethvert år er det auksjon i oppdrettsnæringen.

Her selges tillatelser til å produsere mer laks, ørret og regnbueørret i områder hvor lusesituasjonen gjør det forsvarlig.

Gjennom onsdag og torsdag ble det solgt 24.644 tonn MTB til selskaper langs norskekysten for en samlet verdi på 3,8 milliarder kroner.

Det er en nedgang på drøye 3 milliarder kroner fra forrige auksjonsrunde i 2020, som endte på 6,9 milliarder.

Årsaken er regjeringens forslag til en ny grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen. Det mener Sjømat Norge.

– Helt åpenbart. Det har vært en positiv utvikling i havbruksnæringen og en vilje til å investere i vekst i havbruket. Dette kraftige fallet i kjøp og pris skyldes utelukkende den usikkerheten som næringen står overfor, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

8,5 mrd. uten skatteforslag

Analysefirmaet Kontali har regnet på hva auksjonssummen kunne blitt dersom ikke grunnrenteskatten var foreslått.

Selskapet har basert seg på tall fra forrige auksjon og mener summen ville vært på minst 8,5 milliarder kroner.

Det betyr paradoksalt nok at staten og kommunene kan ha gått glipp av 4,7 milliarder kroner bare fra auksjonen.

Det er vesentlig mer enn hva de anslåtte inntektene fra grunnrenteskatten ville tilført fellesskapet.

– Auksjonen gir om lag halvparten av inntektene som man hadde forventet før regjeringen fremlegget et forslag om en ny skattlegging av havbruksnæringen, fortsetter Ystmark.

– Det betyr at Norge har mistet store inntekter til stat, kommune og fylke.

Før auksjonen hadde Sjømat Norge og flere selskaper bedt Nærings- og fiskeridepartementet om å utsette auksjonen i påvente av en avklaring rundt den foreslåtte grunnrenteskatten.

Men næringen fikk nei fra departementet og auksjonen gikk som planlagt.

– Omtrent som forventet

Bare tre fjerdedeler av den massen som var på auksjon ble solgt.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener resultatet av årets auksjon var som forventet.

– På auksjonen ble rundt tre fjerdedeler solgt. Det er omtrent som forventet slik situasjonen er nå, sier han til NRK.

– Sjømat Norge mener at staten går glipp av over 4 milliarder på bakgrunn av analyser som er gjort dersom man hadde ventet. Hva sier du til det?

– Nå skal vi oppsummere etter auksjonen og ta en beslutning om hva vi gjør med den fjerdedelen som er igjen.

– Så skal næringen også bidra med skatter gjennom grunnrenteskatt og den ordinære selskapsskatten, i tillegg til at de skaper store verdier og ringvirkninger langs hele kysten.

Han mener det var flere elementer som måtte vurderes opp mot hverandre i spørsmålet om auksjonen skulle utsettes.

– En stor fordel er at vertskommunene får sitt vederlag. Vi kommer til å sette alt inn for at den utbetalingen skal skje før nyttår, fortsetter statsråden.

– I tillegg har alle som ønsket å kjøpe seg vekst fått anledning til dette. Det betyr at det blir vekst og utvikling hos de selskapene som har bydd og fått tilslag.