Hopp til innhold

Skjæran med skattelovnad: – Vertskommunene skal komme bedre ut

Fiskeriministeren forsikrer kommunene om at grunnrenteskatten ikke skal tappe lokalsamfunnene. Men flere Sp-ordførere er skeptiske til egen regjering.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) under Husøydagan på Husøya i Troms.

KLAR TALE: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran er klar på at det er vertskommunene som vil tjene mest på at grunnrenteskatten skal fordeles like mellom stat og kommuner.

Foto: INGEBORG GRINDHEIM SLINDE / NRK

I dag la regjeringen, med Støre og Vedum i spissen, frem sine planer om å øke grunnrenteskatten i hav-, vind- og kraftbransjen.

Fra nyttår må blant annet laksenæringen betale en såkalt grunnrenteskatt for å bruke vårt felles hav.

Det har skapt sterke reaksjoner langs kysten.

– Disse selskapene reinvesterer stort i lokalsamfunn, i klatrehaller, hoteller og attraktive arbeidsplasser som gir gode skatteinntekter til kommunene.

Ordfører i Hadsel kommune i Nordland, Aina Johanne Nilsen (Sp), er redd for at selskapene skal tappes langs kysten. Og mener det vil ha store konsekvenser for kommunene.

Skatten skal være på 40 prosent av overskuddet, og kommer i tillegg til selskapsskatten.

Kritisk til eget parti

Det er det totale skattetrykket som bekymrer ordføreren. Og hun innrømmer at hun er kritisk til sitt eget moderparti.

– Ja, jeg må si som min ordførerkollega i Senja. Dette kom svært overraskende på. Jeg syns det er et utfordrende signal man sender til kysten.

24 år gamle Aina Nilsen er ordfører i Hadsel kommune for Senterpartiet.

KRITISK TIL EGET PARTI: Aina Nilsen er ordfører i nordlandskommunen Hadsel. Hun er svært bekymret for hvilken effekt skattenivået vil få for lokalsamfunnet.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Også Sp-ordfører Tom-Rune Eliseussen i Senja kommune, har gått hardt ut mot eget parti i et intervju med Nettavisen.

Senterpartiet har et landsmøtevedtak fra 2019 som går imot grunnrenteskatt. Nå har partiet gjort en helomvending.

– Er det dårlig distriktspolitikk?

– Umiddelbart kan man absolutt si det. Det er klart at havbruksnæringen er den viktigste næringen i distriktene, og har ikke de forutsigbare rammer og et skattetrykk de klarer å bære, så vil det ha store konsekvenser for lokalsamfunnene.

Skatt på overskudd

Statens inntekter fra den nye grunnrenteskatten på oppdrettsnæringa anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

De pengene kommer godt med.

– Gjennom det siste tiåret har overskuddene og avkastningene vært 3–4 ganger så høy som i industrien. I den økonomiske situasjonen Norge står i nå, må de med de høyeste inntektene og de store formuene bidra noe mer, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Les også: Grunnrenteskatten: – En trist dag for kysten

Line Ellingsen fra Ellingsen Seafood
Line Ellingsen fra Ellingsen Seafood

Og legger til:

– Dette er en skatt på overskudd, og jeg har stor tro på at næringa vil klare seg veldig godt i framtiden også.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) under Husøydagan på Husøya i Troms.

KLAR TALE: Fiskeri- og havminister Bjørna er klar på at det er vertskommunene som vil tjene mest på at grunnrenteskatten skal fordeles like mellom stat og kommuner.

Foto: INGEBORG GRINDHEIM SLINDE / NRK

Ifølge regjeringen vil om lag to tredjedeler av selskapene ikke omfattes av grunnrenteskatt med forslaget, og det er de fem største oppdrettsselskapene som vil betale brorparten.

– De største selskapene får størst skattetrykk. Alle vil få nytte av bunnfradraget, men dess større selskap, jo større virkninger får skatten.

Lover mest til oppdrettskommunene

Inntektene fra skatten skal fordeles likt mellom stat og kommuner.

Bjørnar Skjæran vil ikke si om skatteinntektene skal øremerkes til kystkommuner som legger til rette for oppdrett.

– Detaljene må vi komme tilbake til når statsbudsjettet skal legges fram 6. oktober. Men tilskuddene skal ikke fordeles flatt utover. Vertskommunene skal komme bedre ut.

I dag må oppdrettsnæringen betale en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert laks. Dette utgjør en halv milliard kroner til statskassen.

– Denne avgiften skal nå øke til 750 millioner kroner. Disse pengene går i sin helhet til vertskommunene.

I tillegg foreslår regjeringen en ny naturressursskatt for havbruksnæringen.

– Denne skatten går inn i inntektsutjevningen. Så vil grunnrenteskatten bli håndtert på en slik måte at det er vertskommunene kommer bedre ut.

– Dramatisk for hele oppdrettsnæringa

Lakseprodusenten Nova Sea på øya Lovund i Nordland hadde i fjor et overskudd på 700 millioner kroner og en omsetning på 3 milliarder kroner.

NOVA SEA grunnrenteskatt, adm dir Tom Eirik Aasjord

STOR PÅ LAKS: – Vi skjønner absolutt at det er en tøff tid for Norge, og at det må bidras fra flere parter. Men det er viktig å enes om en løsning og en utforming på dette som ikke kveler næringa framover, og gjør at vi fortsatt kan bidra og utvikle oss og skape flere arbeidsplasser, sier toppsjef Tom Eirik Aasjord.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Nå må de betale skatt for å bruke vårt felles hav.

– Det er en dramatisk dag for hele oppdrettsnæringa, sier administrerende direktør Tom Eirik Aasjord i Nova Sea.

Han tror ikke helt på det fiskeriministeren sier om at det bare er de største selskapene som vil rammes.

– De sier at skatten skal ramme de fem største, men den vil i høyeste grad ramme flere enn det.

Aasjord antyder en skatteøkning på 40 prosent mer enn selskapet betaler i dag. Ifølge toppsjefen bidro Nova Sea med nesten 180 millioner kroner til statskassen i fjor.

NOVA SEA grunnrenteskatt

Norge er det landet i verden som produserer mest oppdrettslaks. Det kan vi fordi vi har ei lang kyststripe og et hav som egner seg godt.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Kritisk til detaljene i forslaget

Aasjord estimerer at grunnrenteskatten vil utgjøre rundt 350 millioner kroner i ytterligere økt beskatning. Og mener forslaget fra regjeringen er mangelfull.

– Forslaget er avgrenset til produksjon som skjer i sjøen. Grunnrenta skal tjenes opp fra du setter fisken i sjøen til du tar den opp av merden. Det er her du skal få fradrag for investeringene. Men de store investeringene i næringa gjøres ikke i sjøen, men i infrastrukturen rundt.

Han utdyper:

– På slakteriesida, videreforedling og settefiskanlegg. Hvis dette ikke tas inn i fradragsgrunnlaget vil det være ganske katastrofalt, sier Aasjord.

NOVA SEA grunnrenteskatt

Nova Sea planlegger et nytt lakseslakteri til en milliard kroner. – Det er noe vi er nødt til å revurdere i et annet perspektiv, basert på det som kommer fram i dag, sier Tom Eirik Aasjord.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Forstår at det er krevende

Bjørnar Skjæran har stor forståelse for at mange opplever skattetrykket som en ekstra byrde og syns det er krevende.

– Men vi er i en økonomisk situasjon hvor de som har mest, må bidra noe mer.

– I en situasjon hvor vi er nødt til å skaffe nye inntekter for å møte den krevende situasjonen i norsk økonomi, er det rett at de som får utnytte fellesskapets ressurser bidrar mer, både til det store fellesskapet og ikke minst til vertskommunene.

Skjæran tror han har støtte hos de fleste kystordførerne:

– Jeg tror alle ordførerne i Norge er opptatt av en god kommuneøkonomi. Så har vi lagt opp dette slik at vertskommunene for havbruksnæringen skal komme bedre ut enn i dag.