Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt

Heller ikke oppdrettsnæringa slipper unna klimaendringene.

Idyllisk på Herøy i Nordland. Helgeland.

Havet langs norskekysten er ventet å bli varmere. Her fra Helgelandskysten.

Foto: Markus Thonhaugen

Siden 1980-tallet har gjennomsnittstemperaturen i havet utenfor norskekysten økt med én grad. I de kommende tiårene er det ventet at den vil fortsette å stige, ifølge forskere.

Nå kommer det et varsel fra fagfolk om at dyrevelferden til norsk oppdrettslaks kan stå i fare.

Elisabeth Ytteborg ved forskningsinstituttet Nofima forteller at laksen kan ende opp med å bli kvalt og i verste fall dø i merder langs kysten vår.

– Ja, den kan faktisk det. Det er ulike scenarioer, forteller Ytterborg til NRK.

Mindre oksygen i vannet

Hun peker på flere forhold som kan følge av at havet blir varmere.

Varmere vann inneholder for det første mindre oksygen. Fisken kan få en annen adferd hvis temperaturen skulle stige raskt i havoverflaten.

– Da vil den svømme dypere ned i merdene. Og man kan få en tregningseffekt som også kan forårsake at den bruker opp oksygenet i merdene.

– Det er også slik at fisk ved høyere temperaturer har en høyere metabolisme, og derfor trenger mer oksygen. Her er mange faktorer som spiller inn.

Laksen har en optimal temperatur for vekst på rundt 13 grader.

Kommer temperaturene over 16 grader, vil veksten stanse opp og den vil måtte bruke mer energi på stresshåndtering.

– Stress er ikke bra. Da vil man få dårligere fiskekvalitet, og mer sykdom. Fisken vil håndtere behandlingen dårligere. Og så videre.

– Hvis temperaturene kommer over 23 grader, begynner laksen å dø. Det er den første reelle faren man kan se. At laksen faktisk kan dø av økte havtemperaturer.

Oppdrettslaks

Vi har ikke hatt mange tilfeller av høy dødelighet som følge av høyere havtemperaturer i Norge så langt. Men andre områder, som i Canada, har sett akutt dødelighet i anlegg.

Foto: André Bendixen/NRK

Sykdom er en annen faktor. Lakselus formerer seg for eksempelvis fortere over 12–14 grader, ifølge NMBU, som nylig skrev om tematikken selv på egne nettsider.

Behov for mer forskning

Ytteborg var selv involvert i et prosjekt som nylig ble ferdigstilt.

I prosjektet studerte de mulige konsekvenser av de mildeste scenarioene fra det Internasjonale panelet for klimaforskning – det som heter RCP 4,5.

Der så de at temperaturene kan bli ganske mye høyere enn de havtemperaturene vi har i dag.

– Det er prediksjoner som sier at det kan øke med opptil seks grader i noen av fjordene som vi driver oppdrett i.

Tidshorisonten man har sett på da, er hvordan det kan utvikle seg fram mot 2030, forklarer hun. Men det er usikkerhet knyttet til anslagene. Mer forskning må til.

– Dette ved et mildt scenario. Skal vi vite med sikkerhet hvordan ting blir, så må vi analysere flere scenarioer og de verst tenkelige scenarioene.

Ekstremhendelser kommer på toppen

På toppen av økte havtemperaturen kommer ekstremhendelser, som algeoppblomstringen man så utenfor kysten av Nord-Norge i fjor. I mai i fjor drepte alger laks i hopetall.

Mer ekstremvær og marine hetebølger er tilleggseffekter som kan komme på toppen av høyere gjennomsnittlig temperatur i havet, bemerker Ytteborg.

Det er sør i Norge oppdrettsnæringa må være mest OBS – her er temperaturene allerede forholdsvis høye. Men også i nord vil temperaturene trolig øke.

– I sør har du temperaturer allerede som kan gå over den optimale temperaturen for laksenæringa. I nord ligger den kanskje noe under.

– Så du kan få en mer optimal temperatur for laksens vekst i nord. Men samtidig vil du kanskje få temperaturer som gjør at fisken blir mer utsatt for sykdomsutbrudd.

Idyllisk i Herøy på Helgeland i Nordland.

Kysten av Norge er et godt utgangspunkt for å studere klimaendringer, siden den er så langstrakt. Her fra Herøy.

Foto: Markus Thonhaugen

Mener næringa henger etter

I dag har man tilpasset behandlingsmetoder og fôring til en situasjon anno 2020. Dette vil komplisere seg ved økte havtemperaturer, tror forskeren.

Næringa kan imøtegå noen av utfordringene ved å bruke pumpesystemer. Altså pumpe mer oksygen inn i merdene eller opp fra dypet.

Å avle fram en laks som er mer temperaturtolerant, er en annen mulighet. Førsteprioritet må likevel være å bremse den globale oppvarminga, mener Ytteborg.

– Havet har lenge vært en buffer. Men nå ser man at også havet varmes opp raskere. Vi må jobbe for å redusere klimaforandringene så mye som mulig.

– Er næringa forberedt på det som kommer?

– Foreløpig har det vært lite fokus på klimaendringer i forbindelse med akvakultur. Vi vet faktisk ganske lite om hvordan klimaforandringer påvirker fisken. Vi må begynne å tilpasse oss, men har ikke kunnskapen som skal til for å tilpasse oss best mulig. Det er et enormt behov for kunnskap, sier Elisabeth Ytteborg.

Tar det på alvor

Men næringa har fokus på problemstillingen, ifølge Sjømat Norge.

Kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland sier de er svært opptatte av å vite så mye som mulig.

– For havbruksnæringen vil en slik utvikling gjøre at områder som i dag er egnet for havbruk ikke lengre blir det. Det kan også påvirke økosystemene i fjordene. Det er klart vi ser alvorlig på en slik utvikling.

Langeland sier de er opptatt av å være en pådriver for et grønt skifte og for å nå FNs klimamålsettinger.

Illustrasjonsbilde av oppdrettslaks i Norge.

– Dette er komplekst og vi trenger mer forskning for å faktisk vite, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland i Sjømat Norge.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Nye fôringredienser, alternativt drivstoff i fisket og elektrifisering av havbruket vil bidra til å redusere klimaavtrykket i næringskjeden. Ny teknologi vil sikre at fiskevelferden ivaretas, forteller hun.

– Vi har sterke fiskebestander og gode forhold for havbruk. Slik sett har vi ikke registrert noen store utfordringer. Men det har kommet forskningsrapporter som tyder på at oksygennivå og forsuring i fjorder kan ha påvirket lokalt økosystem.

– Hvordan skal man sikre dyrevelferden med de utfordringene som klimaendringene gir?

– Næringen gjør store investeringer i å sikre og kontinuerlig utbedre dyrevelferden. Vi vet hele tiden mer om hvilke utfordringer vi vil stå overfor fremover. Da vil vi jobbe tett med forsknings- og innovasjonsmiljøene for å finne de beste løsningene.