Forskere vil stenge store fiskebåter ute av fjordene for å redde kysttorsken

Havforskningsinstituttet mener det må tas kraftige grep for å redde kysttorsken i nord.

Kysttorsk fanget i ruse.

Forskere foreslår nå strengere regler for hvem som får fiske kysttorsk og hvor de får gjøre det.

Foto: Havforskningsinstituttet

Kysttorsken er nærmest borte fra Oslofjorden og forskerne klør seg i hodet for å finne årsaken.

Men også i nord sliter arten og nå kommer forskere med nye advarsler.

Og sammen med det – en liste med tiltak som skal redde kysttorsken.

– Målet vårt er at alle skal høste større og mer bærekraftige fangster i fremtiden, sier havforsker Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet.

Strengere regler

Forskerne har fulgt kysttorsken tett over flere tiår.

Det har også blitt satt i gang en egen plan for å få opp bestanden igjen.

Kjell Nedreaas

Kjell Nedreaas hos Havforskningsinstituttet er en av forskerne som står bak den nye rapporten.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Det har gjort at antallet kysttorsk har stabilisert seg, men bestanden har ikke økt, slik forskerne egentlig ønsket.

Forskerne har derfor spurt seg selv om målene har vært for ambisiøse eller om tiltakene har vært for dårlige.

I en ny rapport kommer de med en rekke forslag de mener kan hjelpe bestanden.

  • Redusere kystfisket på høsten.
  • Stenge for fiske i områder og perioder der det vanligvis blir fanget mye kysttorsk.
  • Stenge enkelte gytefelt for fiske.
  • Vurdere fjordlinjer på nytt.
  • Innføre strengere grenser innenfor fjordlinjene med maks fartøylengde på 11 meter og avgrenset bruksmengde.
  • Sørge for bedre håndheving av registrerings- og rapporteringsplikt turist- og fritidsfisket.

Bedre oversikt

Rapporten tar for seg kysttorsk i fjorder og havområder fra Stad og nordover.

Nedreaas i Havforskningsinstituttet mener det kan være fornuftig at man innfører forskjellige tiltak nord og sør for Vestfjorden.

– Vi regner i dag med at 80 prosent av kysttorsken nord for Stad er nord for Vestfjorden. Vi må finne gode tiltak for å få opp den mindre komponenten sør for Vestfjorden.

I hovedsak handler det om ulike måter å få ned fangsten av kysttorsk i fjordene. Siden 2003 har forskere foreslått en makslengde på 11 meter på fartøy som får fiske etter kysttorsk i fjordene.

Også andre har tatt til orde for endringer i regelverket.

Nå har forskerne dessuten mer informasjon om områdene der fisken gyter.

– Vi har verdisatt gytefeltene slik at vi kan si hvilke som er de viktigste. Vi har fått bedre oversikt og der vurderer vi også å verne en del gytefelt i gyteperioden.

Vil vite hvor mye vanlige folk tar

Også kutt i fisket på høsten kan være et nødvendig grep.

– I enkelte områder er torskefangstene på høsten fullstendig dominert av kysttorsk. Dette har vi veldig godt datagrunnlag for helt tilbake til 1980. Basert på det vil det være et mulig tiltak vi vil foreslå til forvalterne.

Men det er ikke bare næringen som kan bli møtt av et strengere regelverk i fremtiden.

Forskerne vil vite mer om hvor mye fisk turister og norske fritidsfiskere tar opp av havet.

– Det gjør vi ikke godt nok i dag. Derfor får vi ikke helhetsbildet vi trenger når vi skal gi råd om reguleringer. Da må alle som beskatter kysttorsken vurderes. Vi ønsker en bedre registrering av fangstene, sier Nedreaas.

Norsk skrei er en populær eksportvare verden over, og flere land har sin egen måte å tilberede fisken på. Men hvordan liker spansjolene den norske tilberedelsen av skreien?

Norsk skrei er en populær eksportvare verden over, og flere land har sin egen måte å tilberede fisken på. Men hvordan liker spanjolene den norske tilberedningen av skreien?