Full strid ute på fiskefelt: – Jeg er forbanna og lei av at storingene skal tyne de små

– Det kan ikke være sånn at jeg med en liten båt må lenger ut til havs fordi havfiskeflåten skal ligge i fjæra og fiske. Det er ikke rett, mener Tom Vegar Kiil.

Han er en av fiskerne som er kritisk til at flere havgående fiskefartøy med opp mot 700 garn har lov til å fiske torsk helt inne i Breivikfjorden utenfor Sørøya i Finnmark.

De mener det presser ut den mindre fiskeflåten, der flere sliter med å berge vinterfisket, etter lengre perioder med dårlig vær.

Avviser anklagene

Debatten tok av på Facebook etter at Tom Vegar Kiil søndag la ut et innlegg der han reagerte sterkt på at tre havgående fiskefartøy fylte Breivikfjorden med garn.

Blant fiskebåtene er den drøyt 50 meter lange «Loran» fra Ålesund. Skipper Trond Olav Dyb kjenner seg ikke igjen i kritikken fra fiskerne.

– Da vi kom hit tok jeg kontakt med de andre båtene, og hørte hvor de skulle kaste. Jeg ga dem mulighet til å flytte på garnlenkene hvis de ville det. Jeg opplevde tonen som veldig god, og vi flyttet også to av våre garnlenker etter at andre fiskere ba om det.

– Sannheten er at de fleste er ferdig med kvotene, og at båtene har tatt opp brukene sine, her er ingen båter ute, sier Dyb.

– Kan du vite dette sikkert? Flere fiskere påpeker at de ikke har fått tatt opp kvotene fordi det har vært så mye dårlig vær.

– Men de fleste er ferdige med kvoten, sa jeg. Det er veldig lite bruk på feltet her nå, sier Dyb, og tilføyer:

– Jeg synes dette er en oppkonstruert konflikt, skapt av enkelte fiskere som vil fremme sitt politiske syn. De vil ikke at de store fiskebåtene skal få lov til å fiske nær kysten, men vi har også lov til å være her.

– Bare tøv

Tom Vegar Kiil er også SV-politiker i kommunestyret i Nordreisa i Troms, men fnyser av uttalelsene til Dyb.

– Det blir bare tøv. Fiskerne som har tatt til motmæle her tilhører alle de politiske leirene. Jeg er forbanna og lei av at storingene skal tyne de små, men dette er ikke noe jeg har drevet frem. Norges Kystfiskarlag har også jobbet med å få på plass et regelverk for å unngå slike situasjoner.

Kiil understreker at «Loran» ikke har gjort noe ulovlig, men mener det de gjør ikke er etisk rett.

– Jeg tror ikke de forstår omfanget av det å gå inn på en fjord og fiske slik som de har gjort. Derfor forstår de heller ikke reaksjonene.

– Selv har jeg en 35 fots sjark av større format, men jeg har ikke samvittighet til å legge meg innerst på Breivikfjorden og konkurrere med 28-fotingene. Det ville vært respektløst mot de små, mener han.

Ønsker regelendring

Lederen i Sørøy/Loppa Fiskarlag, Jon-Atle Bjørnø, sier de har fått mange henvendelser om problematikken de siste dagene.

Både han og Kiil ønsker et regelverk der havgående fiskefartøy med havgående kvoter ikke får fiske innenfor grunnlinja.

– Ellers må det komme en bruksbegrensning innenfor grunnlinja med hvor mye bruk en båt kan ha lov til å ha ute, sier Bjørnø, og tilføyer:

– Noe må i hvert fall gjøres, fordi det kan ikke fortsette sånn som det her.

– Lang diskusjon

Fisket som skjer nærmest land betegnes som fjordfiske. Yttergrensen heter fjordlinjen og punktene settes på hver side av fjorden. Her er hovedregelen at fartøy over 15 meter ikke skal fiske.

Lenger ut i havet finner man grunnlinjen, som er trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann.

For å verne kysttorsk er det i dag forbudt for fartøy over 21 meter å fiske torsk innenfor grunnlinjen nord for 62. breddegrad. Det er imidlertid flere unntak, deriblant i Troms og Finnmark fra 1. januar til 30. juni.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier departementet følger med på utviklingen.

– Det har vært en lang diskusjon om disse linjene og hvilke unntak som skal gjelde, hvor det er mange ulike interesser som skal ivaretas. Vi kommer til å be Fiskeridirektoratet om å se nærmere på disse reglene i gjennomgangen av kysttorsktiltakene.

Han forventer at fartøyene som fisker i Breivikfjorden følger reglene.

– Dersom aktiviteten fra store fartøy i området fortrenger mindre fartøy på en måte som er urimelig, kan det opprettes lokale reguleringer og lokale utvalg med hjemmel i havressursloven, forteller Ingebrigtsen.

Kritiserer nivået på debatten

Skipperen Dyb er kritisk til måten flere fiskere og politikere har oppført seg på i sosiale medier de siste dagene.

– Måten det blir skrevet på, og tonen, er rett og slett ikke vår næring verdig. Jeg synes voksne folk kan prate ordentlig selv om det er på Facebook, sier Dyb.

Kiil mener sunnmøringene må tåle de skarpe uttalelsene fra de lokale fiskerne.

– Jeg synes det er greit å si fra, vi er fra Nord-Norge, vi er vant til å bruke sterke ord, det må selv vestlendinger som kommer hit tåle, sier Kiil.

Han har selv gitt klar beskjed i sosiale medier.

– Det som foreslås i Facebook-innlegget er sånn vi har vært utsatt for før, der store båter har kommet inn, noe jeg selv opplevde i 2012–13. Det er båter som opererer til havs og er vant til å krige. Det er ingen trussel i så måte, bare en påminning om at det går an å holde helvete tilbake igjen.

– Hvis de ikke tåler å få kjeft, så kan de til helvete gå andre steder og fiske, sier Tom Vegar Kiil.

• Les også: Da fisket endelig ble bra, rammet koronakrisen markedet