NRK Meny
Normal

Det du trenger å vite om forskjellen på skrei og kysttorsk

Den ene er muskuløs, har god kondisjon og er bedre til å svømme. Den andre er mindre av vekst, trives best i sitt eget nærområde og er lite på farta.

Skreifiske januar 2015

Skreien og kysttorsken har mange fellestrekk, men lever ganske så ulike liv.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Torsk er torsk, tenker du kanskje? Tja, ikke hvis du spør ekspertene.

For kysttorsken og skreien kan kanskje se like ut, men skiller seg både på DNA, oppvekstområde, interesser, adferd og utseende.

Årets skreifiske er i gang og vi har samlet informasjonen du trenger for å kunne skille mellom skrei og fisk.

1. Vokser opp 1000 kilometer fra hverandre

Når skreien er yngel, flyter den med havstrømmene over 1000 kilometer avgårde og helt opp til Barentshavet. Der vokser den opp og blir værende fram til den blir kjønnsmoden. Da legger den ut på langtur, for å formere seg utenfor kysten av Lofoten.

Kysttorsken er på sin side mye mer stedsbunden. Den tilbringer gjerne hele livet inne i en og samme fjord, ettersom yngelen ikke fraktes like lett med havstrømmene.

– Hovedforskjellen på en skrei og kysttork er at skreien har et langt mer omfattende vandringsmønster. Kysttorsk som vokser opp i fjordene er ganske stasjonære, forteller havforsker Knut Korsbrekke.

2. Ulikt utseende

Torsken har 23 kromosoner i sitt arvemateriale. Tre av disse er forskjellige for skrei og kysttorsk. Skreien blir større en kysttorsken, har en spissere form og har lysere farge på skinnet. Skreien er også mer muskuløs og finere i kjøttet, mens kysttorsken er mindre og mørkere. De to torsketypene har også gjennomsnittlig ulikt antall ryggvirvler.

3. Kysttorsken er yngre når den «debuterer»

Mens kysttorsken bare er 2-3 år når den blir kjønnsmoden, blir skreien gjerne 10 år før den er klar for nærkontakt med med det motsatte kjønn. Dette har med avstanden til gyteområdet å gjøre.

– Det at skreien må ta en relativt lang svømmetur og at større fisk er flinkere til å svømme enn mindre fisk, gjør at skreien blir moden ved en større størrelse. Kysttorsken blir derimot kjønnsmoden tidligere, fordi de slipper å legge ut på den strabasiøse turen.

Skrei selges for 399 kroner per kilo på Ica Maxi Nacka i Stockholm

For mange er det et høydepunkt når skreien når fiskediskene, men ikke alle kan skryte på seg å faktisk smake forskjell på skrei og kysttorsk.

Foto: Bent-Are Jensen / IntraFish

3. Har lite sosial omgang

Til tross for at kysttorsk og skrei gjerne gyter i de samme områdene, er det sjeldent at de «har seg» med hverandre.

Gentiske undersøkelser har nemlig vist at skrei og kysttorsk er to bestander, som under normale forhold ikke krysser seg i naturen. Det er derimot ikke helt klart for forskerne hva som gjør at skreien og kysttorsken klarer å skille mellom hverandre på gytefeltet, men det har vært lansert teorier om at torsketypene har ulike måter å kurtisere sin utvalgte. De snakker med andre ord «ikke samme språk».

4. Inneholder ulik informasjon

På hver side av hjernens bakerste deler, ligger otolittene. De er fiskens øresteiner og også her skiller skreien og kysttorsken seg fra hverandre. Otolittene kalles gjerne for «torskens ferdskriver», fordi de kan si mye om fiskens vandringer, vekst, alder og når den ble kjønnsmoden. I otolittene dannes det årringer, ikke ulik de man finner i trestammer.

Ettersom skreien og kysttorsken lever ulike liv, viser også forskning på otolittene ulike mønstre. I tillegg er selve formen på otolittene ulik hos de to torsketypene.

Orolitt

Otolittene inneholder informasjon om torskens levemåte, vandringsmønster og alder. En bred ring forteller om en sommer, mens en noe smalere ring viser til vinteren.

Foto: Norsk institutt for naturforskning, NINA

5. Historisk mye skrei - faretruende lite kysttorsk

De siste årene har skreien vært inne i en svært god periode og trenden ser ut til å fortsette, dog med en svak nedgang.

– De siste årene har vi hatt ekstremt sterke årsklasser med skrei. De er fortsatt synlig i gytebestanden, men nå er det yngre klasser som vil dominere. De er ikke fullt så tallrike, sier Korsbrekke.

Han sier at selv om innsiget at skrei ser ut til å bli noe mindre enn i fjor, så er nivået av skrei fortsatt historisk høyt.

– Så det er ingen grunn til bekymring.

Kysttorsken er det derimot ikke like gode tider for og det har derfor blitt innført stadig strengere reguleringer knyttet til fiske av kysttorsk. Over en lengre periode har gytebestanden vært svært lav, noe som har fått Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å anbefale all stans av fiske etter kysttorsk.

Møt fiskehandleren som flyttet til innlandet, til Bygdenes By, Steinkjer.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.