Ny rapport: Ikke den beste fisken som får høyest pris

Høye torskepriser har fått fiskekjøpere til å bla opp store summer for den ekslusive skreien. Men en ny rapport viser at det er liten sammenheng mellom kvalitet og pris.

Eksempler på torsk av utmerket kvalitet og dårlig kvalitet. 
Kilde: Sjurdur Joensen, Nofima.

SKADER ETTER FISKEGARN: Denne torsken fant Nofima på en av sine kvalitetskontroller. Den har tydelige merker etter fiskegarn.

Foto: Sjurdur Joensen / Nofima

Det årlige skreifisket er i full gang.

Mellom januar og april skal det fiskes skrei for rundt en milliard kroner.

Også i år har torskeprisene vært høye. Da den første skreien ble tatt opp i januar, var riften om stykkene så hard at skreiskiver ble solgt på 499 kroner kiloen på ferskvaremarkedet i Oslo.

De siste årene har forbrukerne har vært nødt til å betale stadig mer for torsken.

Men hvordan står det egentlig til med kvaliteten på råvaren som er så attraktiv og slår stadig nye prisrekorder?

Matforskningsinstituttet Nofima har tatt stikkprøver av fangsten under det årlige skreifisket fra 2004 og fram til i dag.

Den viser at fangstmetodene som i snitt gir den beste kvaliteten, er i tilbakegang. Istedet belønnes kvantitet, fremfor kvalitet når fiskerne får betalt. «Markedssvikt», kaller forskerne det i rapporten.

Bedre betalt med fiskeredskap som oftere ga skader

Eksempler på torsk av utmerket kvalitet og dårlig kvalitet.

Det er ikke bare utenpå at skreien kan være skadet. Blodutredelser er ikke uvanlig på en fisk som har klemskader etter skader etter fangstredskaper. Til høyre en fisk med god kvalitet.

Foto: Sjurdur Joensen / Nofima

Nofima fant at torsk som er tatt opp med line og jukse hadde den beste kvaliteten.

Den var frisk og hvit i henholdvis 88 og 96 prosent av tilfellene. Men det var ikke fiskerne som leverte denne fisken, som fikk best betalt.

Det gjorde de som fisket med snurrevad. Det til tross for at denne fangstmetoden kom nest dårligst ut når det gjaldt kvalitet. 1/4 av torsken fisket med snurrevad hadde store skader som forringet kvaliteten.

Det kunne være blodfarge i kjøttet etter manglende utblødning, merker etter fangstredskaper, klemskader og bitemerker fra åtseletere.

– Det kjenner man på smaken, sier forsker Edgar Henriksen i Nofima.

Rapporten, som først ble omtalt i Fiskeribladet Fiskaren, viser at den store etterspørselen etter torsk, gjør at kvantitet i stor grad belønnes framfor kvantitet.

– Det er billigere og enklere å ta imot en stor leveranse i stedet for ti små. Dette skjer når det er overkapasitet hos fiskemottakene. Og da godtar man at leverandørene kommer på land med dårlig kvalitet.

Aller dårligst ut kom garn. Der var kun 33 prosent av fangsten i god stand.

Henriksen sier det er flere ting fiskerne kan gjøre for å unngå fangstskader.

Men slik systemet er i dag, er det altså ikke nødvendigvis mer penger å hente på å levere fisk av god kvalitet.

. Eksempler på torsk av utmerket kvalitet og dårlig kvalitet. 
Kilde: , .

Øverst en skrei med skader etter fangsredskaper. Under en skrei uten skader. Nofima har utført kvalitetskontroller siden 2004, men ikke sett noen bedring.

Foto: Sjurdur Joensen / Nofima

– Krig om råstoffet

Daglig leder i Johan-Martin Langaas Berntzen i fiskemottaket J.M. Langaas på Sund i Lofoten sier det er stor rift om råstoffet. Derfor kan mottakene føle på presset til å ta i mot fisk som egentlig ikke holder mål.

Dårlig kvalitet blir tatt opp med fiskerne. Men ikke alltid med hell.

En gang gikk det så langt at mottaket nektet å ta imot fangst som hadde dårlig kvalitet.

Resultatet var at fiskebåten forlot, og gikk til et annet mottak, forteller Bentzen.

– Nå ber vi fiskerne begrense kvantumet, sånn at det blir bedre kvalitet på fisken. Men det er krig om råstoffet, og vi er avhengige av å ha fisk til produksjonen så det handler om å ikke strekke strikken for langt, sier Berntzen.

Johan-Martin Langaas Berntzen

Kampen om den skreien er blitt så hard at mottakene godtar dårligere kvalitet nå enn tidligere. Det er et økende problem. Det sier Johan-Martin Langaas Berntzen, daglig leder i fiskemottaket J.M. Langaas på Sund i Lofoten.

Foto: privat

Han mener at problemet har økt de siste årene og at årsakene er flere.

Blant annet har mange båter i dag svært store kvoter som de skal ha opp på kort tid.

Dersom ikke båtene er konstruert for å ta vare på så mye fisk så går det ut over kvaliteten.

I tillegg har de fleste fiskemottakene nå sløyelinjer med ansatte som krever at de har råstoff å jobbe med til enhver tid.

Det gjør at mottakene aksepterer lavere litt lavere kvalitet, for selv om prisene er gode er marginene i drifta blitt mindre, ifølge Berntzen.

– Dette er en trend det vil ta tid å komme ut av, kjøperne må bli mer kvalitetsbevisste, og heller velge bort fisk av dårligere kvalitet.

Mattilsynet er jo her og vurderer hvordan mottakene behandler fisken. Kanskje burde de også ta seg en tur ut i fiskebåtene, det er jo der kvalitetsforringelsen starter, legger han til.

Torsk

Det årlige lofotfisket starter i januar og avsluttes i slutten av april. For første gang passerte førstehåndsverdien en milliard kroner i fjor.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Fylkesfiskarlaget er uenig

Hos Nordland fylkesfiskarlag kjenner de seg ikke igjen i forskerens beskrivelser.

Daglig leder Steinar Jonassen sier at han ikke har fått noen signaler om dette, og hans inntrykk er at de fleste fiskerne gjør en god jobb.

– Det er industrien som setter vilkårene for leveransene. Kjøperne må sette krav til kvaliteten på det de mottar, sier Jonassen.

Hans generelle inntrykk er at all fisken som kommer over kai er av god kvalitet.

– Men det er klart, unntaksvis forekommer det nok dårlige leveranser når enten været eller andre forhold gjør det umulig å få opp fisken i tide, eller man har fått for stor fangst, sier Jonassen.

Steinar Jonassen

– Også Råfisklaget har i år skrytt av kvaliteten på fisken, sier Steinar Jonassen, daglig leder i Nordland Fylkesfiskarlag.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK