Britisk bærekraftsguru hyller norsk torsk: – Kan ikke tas for gitt, mener WWF

Norsk torsk får høyest score på ei bærekraftsliste i den britiske storavisen The Guardian. Fiskeriministeren jubler, mens miljøorganisasjonen WWF advarer.

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til april

ROBUST: Torskebestanden i Norskehavet og Barentshavet er en av verdens største og mest robuste.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I artikkelen «To eat or not to eat» i The Guardian denne uka listes 10 av verdens mest kontroversielle matvarer opp. Her får avokado, soya, palmeolje og salatblandinger pakket i plast passet sitt påskrevet. Og britens favorittfisk: Torsken.

Men det finnes ett hederlig unntak, ifølge kjendiskokk og bærekraftsguru Adam Handling.

– Jeg kjøper kun torsk som er fisket i Norge, sier han til Guardian.

Norsk torsk er langt fra kortreist for britene. Men den scorer svært høyt på bærekraftsskalaen, ifølge Handling.

Hyller det norske kvotesystemet

Torskefilet

POPULÆR FISK: I fjor eksporterte Norge 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

I samarbeid med Russland var Norge det første landet i verden som innførte et kvotesystem for vår felles torskebestand.

Noe som har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.

Det står ikke like bra til med torskebestanden i britiske farvann, som er på historisk lave nivåer.

– Kortreiste råvarer er nødvendigvis det beste valget. Det er torsk et godt eksempel på. I Norge sørger kvotesystemet for at bestanden opprettholdes.

Spiser mest torsk i verden

Video Inge Johnsen lager fish and chips

FISH & CHIPS: Storbritannia er et stort marked for norsk sjømat. Om lag 30 prosent av torsken og hysa som selges i Storbritannia kommer fra norske fiskere.

Foto: Nyhetsspiller

Handling er ikke alene om å tenke bærekraft. Trygghet og bærekraft blir stadig viktigere når britene velger sjømat. I en analyse fra Sjømatrådet svarte 18 prosent av britene at vektlegger dette når de skal kjøpe sjømat, og det er en stigende andel.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er stolt av at Norge i dag er i verdenstoppen når det kommer til bærekraftig fiskeriforvaltning.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik

OPTIMIST: – Jeg har god tro på at britene vil kunne spise i hvert fall like mye norsk torsk etter en brexit, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik. Her på skreikontroll i Svolvær.

Foto: Norges råfisklag

– Det er svært hyggelig at dette også blir lagt merke til internasjonalt.

Den høye statusen har ikke kommet av seg selv. Det skyldes det gode fiskerisamarbeidet Norge har med Russland.

– Forvaltningen er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen vi har til enhver tid.

WWF frykter kvotene settes for høyt

Fredrik Myhre

ADVARER: – Alt er ikke helt OK for torsken i nord, sier Fredrik Myhre marinbiolog og seniorrådgiver i WWF.

Foto: WWF Verdens naturfond

NRK har tidligere fortalt om norsk torsk som sendes til Kina torsk sendes til Kina og fylles med vann og kjemikalier før den returneres til Europa.

Miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond mener bildet av norsk torsk og måten bestanden forvaltes på bør nyanseres.

– En torsk er ikke en torsk, selv her i norske farvann. Du bør kun velge torsk fra Norskehavet og fra Barentshavet. Torsk fisket i Nordsjøen eller i Skagerrak bør du styre langt unna fordi dette er torskebestander på historiske lave nivåer, sier Fredrik Myhre marinbiolog og seniorrådgiver i WWF.

Alt er ikke rosenrødt selv torsken i nord heller, ifølge WWF.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefalte en totalkvote på 689.672 tonn torsk i 2020.

I oktober fastsatte Norge og Russland en totalkvote på 738.000 tonn gjennom forhandlinger i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Departementet opplyste at torskebestanden er i god forfatning, og at kvoten innebærer en forsvarlig og bærekraftig forvaltning.

– Det er ikke gitt at torskefisket i nord er bærekraftig i all framtid. Dersom fiskeri- og sjømatminister Nesvik og hans russiske kolleger fortsetter å sette for høye fiskekvoter sammenliknet med det som havforskerne anbefaler, kan også denne bestanden overfiskes over tid, sier Myhre.

Ulovlig fiske

Fiskeridirektoratet på kontroll under vinterfisket i nord/2019

NY REKORD: 2019 ble tidenes mest lønnsomme skreisesong. Fiskeridirektoratet har gjennomført over 500 kontroller med torskefiskeriene i vinter. Her fra årets kontroll i Lofoten.

Foto: Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet

Under årets skreifiske ble det avdekket 130 lovbrudd. Men mørketallene kan være langt større, fordi kun to prosent av fisken som er levert fra båt til land har blitt kontrollert.

– Fiskekriminalitet i våre nordlige havområder svekker det gode ryktet norsk torsk har internasjonalt, mener Myhre.

Den oppfatningen deler fiskeriministeren. Neste uke mottar han en innstilling fra et offentlig utvalg som har sett på hvordan norske myndigheter kan få enda bedre kontroll med ressursene vi henter ut av havet.

– Kampen mot ulovlig fiske er spesielt viktig for Norge og vårt omdømme som en av verdens største sjømatnasjoner. Vi skal ikke hvile på laurbærene, sier Nesvik.

Hva skjer etter brexit?

Fiskeriministeren var nylig i London for å diskutere hva som skjer dersom britene forlater EU uten en avtale.

– Jeg har god tro på at britene vil kunne spise i hvert fall like mye norsk torsk etter en brexit. Vi har allerede fått viktige avklaringer om markedstilgang på plass, i tilfelle en brexit.

Imidlertid hersker det noe usikkert hvordan en brexit vil slå ut for handelen med sjømat.

– Derfor opprettholder vi god kontakt med våre britiske kolleger framover.

Skrei i Vesterålen
Foto: Bjørnar Hansen