Lofoten blir først ut med bæsjeposer for mennesker

Lofoten har blitt en av de mest populære feriedestinasjonene i Norge.

Og det på godt og vondt.

Da NRK besøkte Kai Odd Lorentzen i Flakstad i fjor sommer, var han fortvilet.

– Turister og besøkende benytter hagen min som do. De både bæsjer og tisser. Det er ikke bare i min hage, men hos naboer også.

Forskning fra 2021 viser stadig økning i menneskelig avføring i naturen i Lofoten. Noe som blant annet bidrar til å forurense drikkevannet i området.

Men nå håper Norsk institutt for naturforskning (NINA) at de har funnet løsningen:

Bæsjeposer for mennesker.

Rose Keller er forsker ved NINA. Hun har blant annet forsket på besøksforvaltning i Denali nasjonalpark i Alaska.

– Man må forstå folks tankemønster og hvordan de beveger seg i naturen. Når man vet det kan vi finne ut hvilke tiltak som vil fungere og hvilke budskap som passer best, sier Keller.

Hun flyttet fra USA til Norge for tre år siden. Ideen om bæsjeposene har Keller med seg fra hjemlandet.

Og ifølge Keller var turistene i Lofoten positive til ideen da hun gjennomførte en undersøkelse i fjor.

– Ni av ti hadde aldri hørt om bæsjeposer for mennesker. Likevel svarte 75 prosent at de var villige til å teste de dersom de var gratis og tilgjengelige.

7. juli kommer det opp skilt, en boks med poser og en avfallskonteiner, hvor de fulle bæsjeposene skal kastes.

I prøveperioden vil posene bli delt ut gratis ved Torsfjorden og på Innersand, ved innfallsportene og stistartene til Kvalvika. Posene kan også kjøpes ved besøkssenteret/turistinformasjonen på Ramberg og Reine.

Det er bestilt 400 poser, og i den fire uker lange testperioden skal posene være gratis.

Enkel å bruke

Rose Keller har selv testet posen, og sier den er enkel å bruke.

– Posene er mer hygieniske enn bleier, ifølge Keller.

Bakterier kan ikke komme på avveier og posen har luktelås. 80 prosent av posen er biologiske nedbrytbar.

Etter bruk legges posen i en konteiner som senere blir håndtert av et avfallsselskap.

Ole-Jakob Kvalshaug er nasjonalparkforvalter i Lofotodden nasjonalpark. Han ser fram til å teste ut posene.

Advarer folk mot å drikke fra bekkene

Nasjonalparken han forvalter inkluderer blant annet Ryten og Kvalvika. Noen av de mest populære områdene i Lofoten, med rundt 50.000 besøk i året

I år har nasjonalparkforvalteren måttet sette opp skilt som advarer folk mot å drikke fra bekkene i Kvalvika. Folk kan bli syke av å drikke vannet, forteller Ole-Jakob Kvalshaug.

– Men hvorfor kan man ikke bare bygge toaletter i området?

– Det er en nasjonalpark, hvor det skal være natur uten større tekniske inngrep. I tillegg ligger Kvalvika på yttersiden av Lofotodden. Toaletter krever vedlikehold og drift, og det er en utfordring. Man kommer seg ikke inn med båt, så eneste tilgang er å gå over fjellet.

De fleste som besøker nasjonalparken i Lofoten er utlendinger, og Kvalshaug tror de vil bruke bæsjeposer, dersom de får skikkelig informasjon om ordningen.

Om nordmenn vil være like flinke, gjenstår å se.

– Jeg vil kanskje tro at nordmenn kan litt vanskeligere å få til å bruke pose. Men de fleste vil være en god gjest.

I USA har man også et annet forvaltningsregime, som gjør det lettere å innføre.

– I Norge kan vi dessverre ikke stille krav til turgåere, som for eksempel i USA. Der har de helt andre ressurser, og skogvoktere ute i felten. Her i Norge er det allemannsretten som rår, og vi har generelt få ressurser.

Daglig leder i Destination Lofoten, Line Samuelsen, tror ordningen kan bli aktuell å innføre flere steder i Lofoten.

Må løftes til noe større

Ifølge Samuelsen kan forsøpling av naturen kan være et problem over hele Lofoten, ikke bare i Lofotodden nasjonalpark

– Dersom det fungerer må vi løfte dette til å bli noe større. Det må bli: «sånn gjør vi det i Lofoten». Vi må lage ordninger som er så gode at folk blir litt stolte av å ta i bruk en slik pose for å skåne naturen, sier Line Samuelsen.

Hun tror folk er villige til å betale for å gjøre fra seg i naturen på samme måte som de betaler for å bruke toalett på kafeer eller kjøpesentre, men at det vil ta litt tid å innføre en slik aksept og folk må vite hvorfor slike tiltak tas i bruk.

Men økonomi kan bli en utfordring.

Samuelsen tror ikke kommunene i Lofoten har økonomiske muskler til å dekke kostnadene for bæsjeposene.

Tilskuddene kommunene får fra staten baserer seg på antall innbyggere – som er langt færre enn antall årlige turister.

De har derfor ikke anledning til å dekke kostnadene på bæsjeposene, tror hun.

– På sikt kan det jo hende at et besøksbidrag fra turister og besøker kan være med å dekke deler av det.