Spanske Iker positiv til turistskatt: – Allerede dyrt, så noen euro ekstra har lite å si

Det er mer enn fotspor og vakre bilder på Instagram som legges igjen av sommerturistene i Lofoten og andre populære turiststeder i Norge.

Søppel, avføring, villcamping og turstier og fjell som tråkkes ned er et stadig større problem.

Opprydding er kostbart for små kommuner, som sitter igjen med regninga når turistene har reist videre.

Derfor har kommunene i Lofoten i snart 15 år jobbet for å innføre en turistskatt.

Mange land har allerede innført ulike varianter av turistskatt.

Land som Nederland, Italia, Spania og Hellas.

I Amsterdam startet de med turistskatt allerede i 1973, uten at det har avskrekket turister fra å reise dit.

Snarere tvert imot, turismen øker hvert eneste år.

Dyrt uansett

Turist Iker Errasti kommer fra Baskerland i Spania, en region som ikke har turistskatt i dag.

Han har akkurat vært på rib-safari, som inkluderte et fantastisk møte med en havørn, i tillegg til Lofotens fantastiske natur.

– Det er viktig å ivareta miljøet i regionen her, og kvaliteten på naturen. Men samtidig er det ganske dyrt for oss å komme hit allerede, så en ekstra avgift på noen euro har lite å si.

Torsdag ble det klart at allerede neste år må turister måtte betale en tilleggsskatt når de besøker den populære øygruppa.

Under et besøk i Svolvær slapp næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) nyheten om at Lofoten blir pilotkommune – altså den første kommunen i Norge som får innføre turistskatt.

Senere vil Nordkapp, Beitostølen, Geiranger og verdensarvfjordene i Vestland også få kreve turistskatt, eller besøksbidrag, som regjeringen kaller det.

Hvem må betale?

Da nyheten ble kjent var det ikke langt unna at reiselivssjef Line Renate Samuelsen i Destination Lofoten gråt av glede.

Dagen derpå forteller hun om stort sett positive reaksjoner i Lofoten.

– Turisttrykket i Lofoten er stort. De fleste ser at en region med 24.500 innbyggere ikke kan ta regninga for flere hundre tusen turister.

Og det er ingenting som tyder på at turister ikke vil betale for seg.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt hvordan turister stiller seg til en fellesgodefinansiering.

56,2 prosent av de spurte svarte ja og bare 7 prosent svarte nei til turistskatt.

NRK har tidligere fortalt om fortvilte kommuner som må prioritere om de skal bygge sykehjemsplasser eller toaletter for turister.

Destinasjon Lofoten har sammen med flere andre reiselivsaktører sett nærmere på hvordan en turistskatt kan innkreves.

En av de mest aktuelle løsningene er å bruke skiltgjenkjenning på biler, mens lokalbefolkning og pendlere kan registreres i en såkalt hvitliste, og blir ikke fakturert for passeringen.

Lofoten er på en måte en region hvor slik besøkskontroll er enkelt å gjennomføre. Det går én vei inn til regionen, og ellers er det fly eller båt som er transportmetoden.

– Det vi ønsker oss er å ta Svalbardmodellen tilpasset fastlandet. På Svalbard belastes turistene ved innreise. Lofoten har ikke så mange innfartsårer og ved å bruke skiltavlesingsteknologi, er fullt mulig å få til noe liknende, sier Samuelsen.

Når pengene er krevet inn, bør de plasseres i et fond.

– Gjerne eid av departementet og styrt av for eksempel statsforvalterne eller et lokalt fondsstyre. Det viktigste er å gjøre det minst mulig byråkratisk og enkelt slik at pengene går til det de skal gå til.

Samuelsen frykter ikke at det skal bli fryktelig dyrt å komme til Lofoten.

– Det er snakk om et lite bidrag, sier hun.

Nå skal Lofoten og andre aktører i dialog med regjeringen og departementet.

Kritisk på Vestlandet

Lofoten blir først ut. Så skal flere turistkommuner på Vestlandet komme etter.

Blant annet kan Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden på Vestlandet kan også få turistskatt.

Reiselivsdirektør Heidi Hauge i Visit Sognefjorden mener den bør komme i hele landet, og ikke bare i enkelte kommuner.

– Da ville det blitt mer rettferdig for de som blir piloter. Nå kan det bli en konkurransevridning, sier Hauge.

Hun mener nyheten om turistskatten også kommer på et dårlig tidspunkt. Næringen har gått gjennom tøffe tider med pandemi og krig. I tillegg har kostnadene til det meste skutt i været, peker turistsjefen på.

– Det går ikke opp i himmelen hvor mye vi kan legge på i kroner og øre. Det beste ville vært å vente et par år med turistskatten.

Samtidig hilser hun skatten velkommen, for den vi gi kjærkomne penger til parkering, toalett og stier.

– Det vil bety veldig mye, seier Hauge.

– Viktig å ikke framstille det som en skatt

Ved å legge avgiften på cruisepassasjerer, buss- eller fergepassasjerer og biler vil man nå over mange, og det betyr at hotellene ikke er de som skal kreve inn penger. Det er et sentralt poeng for hotelldirektør Erik Taraldsen i Svolvær.

– Dersom de skal kreves inn via hotellovernattinger blir det en prisøkning som gjør at vi taper konkurransekraft mot andre destinasjoner, det må gjøres på en annen måte. Alternativer her er skiltgjenkjenning, og passasjeravgifter på båttrafikken, hurtigrute og cruise.

Forsøpling og menneskelig avføring i Lofoten har vært et problem i mange år. Her er noen bilder fra 2018: