Sammenligner Glimts gigantstadion med byutvikling i Las Vegas

Det er lenge siden et fotballstadion bare var et fotballstadion.

Se bare på Ullevaal, som er både kjøpesenter, kontorlokaler og mye annet - tillegg til å være hjemmebanen for det norske landslaget.

Men det spørs om ikke Bodø/Glimt nå er i ferd med å sette ny rekord i hva et fotballstadion kan inneholde.

Mer enn bare fotball

I dag presenterte klubben de siste planene for den planlagte storstua på Thalleveiåkeren like utenfor sentrum av Bodø.

Her skal det imidlertid ikke bare spilles fotball.

Ifølge klubben legger de opp til at arenaen skal inneholde blant annet barnehage, omsorgsboliger og bryggeri.

Men det stopper ikke her – i tillegg skal det være:

Men det er mer:

• Kontorer
• Møte- og konferanserom
• Urbant landbruk

I tillegg skal det være servering og det planlegges for street food- og mingleområde.

– Vi ønsker også å inkludere sandvolleyball, innendørs sykling og squashbaner i anlegget, sier styreleder Inge Henning Andersen.

– Er dette virkelig realistisk?

– Vi mener absolutt dette er realistisk, sier daglig leder i Bodø/Glimt, Frode Thomassen.

– Vi har alltid sagt at vi ønsker å skape en storstue for befolkninga i Bodø og Nordland. Vi ønsker at det skal være en møteplass der det skal være kontinuerlig aktivitet gjennom døgnet, sier Thomassen.

– Har der råd til alt dette?

– Vi ser et prosjekt som er realiserbart også i en økonomisk sammenheng. Nå jobber vi med driftsmodeller, investorer og leietakere

– Vår primærinteresse er det som vi har behov for. Det er det vi tenker å eie.

Ikke sikkert alt blir med

Thomassen legger til at de har diskutert med idretten om hvilke behov de har i Bodø. Nå sier at de er i gang med å skrive konkrete leieavtaler ut ifra intensjonsavtalene de allerede har skrevet.

– Så det er ikke sikkert at alt blir realisert?

– Det er ikke sikkert at alle disse aktørene skal inn i bygget. Nå går vi i gang med å se på leie og eierforhold i strukturen.

Bodø/Glimt sier at de nå er inne i en sluttfase med fylkeskommunen om prosjektet, og har håp om å bli enige med dem om ikke lenge. Men det skal også behandles politisk og administrativt.

– Byggestart er avhengig av de prosjektene vi går inn i. Klaffer alt kan vi være i gang om et halvt år. Håpet er å få ferdig storstua høsten 2024 eller våren 2025, sier Thomassen.

– Er ikke verdt det

Men fotballklubbens store planer har ikke bare blitt møtt bare med jubel og heiarop.

Fotballstadionet skal nemlig legges på matjord, og det er det ikke mye igjen av i Bodø.

Forrige uke møtte over 80 bodøværinger opp for å vise sin støtte for vern av matjord, og sin motstand mot stadionplanene på Thalleåkeren.

– Vi er imot at den jorda skal bygges ned, sier Gaute Terjesson, som er styremedlem i Jordvern Nordland.

– Men vil det ikke være veldig bra for Bodø med et tilbud for alle disse idrettene?

– Det er ikke verdt det. Vi kan ha idrett hvor som helst der matjorda allerede er bygd ned.

Det er nemlig bare 3,5 prosent dyrkbar jord igjen i Norge. Derfor har Bodø/Glimt lovet å flytte 770 lastebillass med matjord til et annet sted i kommunen.

Det er ikke bra nok, ifølge Terjesson.

– Nedbygd matjord er matjord som du ikke kan bygge opp igjen. Du slipper ut mye karbon ved å grave opp matjorda, og det blir mindre matjord selv om du flytter den.

Terjesson peker på at planene er å legge matjorda som blir gravd opp på jorder der det allerede er matjord.

– Du kan prøve å flytte en bløtkake med gaffel og se om den ser like bra ut. Matjord er veldig finfordelt og mikrolivet trenger lang tid til å omstille seg om du stokker om på det.

– Høres mer ut som Bangkok

NRKs sportskommentator, Jan Petter Saltvedt, sier prosjektet gir ham assosiasjoner til byer som Miami og Las Vegas.

– Det høres mer ut som Bangkok enn Bodø. Er det noe som ikke skal være med i dette anlegget?

Saltvedt understreker at det ikke finnes noen lignende anlegg i Norge.

– Ullevål er ikke i nærheten. Der er det mye kontorer, ei middels stor handlegate og et hotell, sier han og legger til:

– Dette er ikke realistisk, men det gjøres selvfølgelig for å få det salgbart i alle retninger. Det er en vanlig å selge eiendomsprosjekter på denne måten når man sliter med lokal motvilje.

Sportskommentatoren påpeker at Glimt heller burde bruke energi på å skape et godt fotballag.

– Ære være Bodø/Glimt for ambisjonene, men jeg tror ikke veien å gå er å opptre som en «Disney-bedrift».

– Da er det lurere å fortsette med det de tross alt har vært svært gode på de siste årene; produsere gode fotballag.

Urealistisk eller ei; vil Glimt bli bedre til å spille fotball om planene går i boks?

– Det er ganske naturlig Glimt ønsker litt mer moderne fasiliteter enn det Aspmyra kan gi. Da er det selvfølgelig fint med samlokalisering og flere tilbud. Men at det gjør en fotballklubb bedre å spille fotball, det har vi ikke særlig mange eksempler på.