Træna i Nordland er et av landets mest kjente øyriker og et av Norges eldste fiskerisamfunn. Øya er også kjent for Trænafestivalen.
Øykommunen består av 477 øyer. Blant disse ligger Rossøyene, hvor oppdrettsselskapet Gaia Salmon nå vil etablere et såkalt landbasert oppdrettsanlegg.
To øyer skal sprenges ut og et sund fylles igjen ifølge planene til selskapet. Totalt er det snakk om et areal som tilsvarer rundt 14 fotballbaner.
Træna kommune er positive. Men de stiller ett krav – nemlig at de som jobber på anlegget bosetter seg i kommunen.
Naturvernforbundet krever derimot at planene skrinlegges.
– Vi kan ikke sprenge ned store deler av kystnaturen vår fordi vi må bli kvitt lakselus på oppdrettslaksen.
Det sier leder Frode Solbakken i Naturvernforbundet i Nordland.
Solbakken viser til at tap av natur er den største faren mot biomangfoldet, ifølge FNs naturpanel.
NRK har nylig kartlagt over 44.000 inngrep i norsk natur. Blant disse et oppdrettsanlegg som er under bygging på ei øy i Rødøy kommune noen mil lenger nord.
Slike landbaserte anlegg planlegges flere steder. Men i 2022 stanset regjeringen planene av alle slike anlegg i påvente på et nytt regelverk.
– Forslagene til landbasert oppdrett som vi har sett i Nordland og langs hele kysten er inngrep som aldri kan reverseres. De har stor negativ betydning, sier Solbakken.
Tanken med landanlegg er å hindre rømming og redusere problemer med laksesykdommer og alger, skriver Havforskningsinstitituttet.
– Er det ikke bedre for laksen med landbaserte anlegg enn åpne anlegg i sjø?
– I prinsippet ja. Men det er svært liten praktisk erfaring med store landbaserte oppdrettsanlegg for laks. Og den erfaringen vi har er blandet i forhold til dødelighet og fiskevelferd, påpeker Solbakken.
Naturvernforbundet i Nordland, BirdLife Nordland og Norges Jeger og fiskerforbund i Nordland har alle sluttet seg til kravet.
NRK RETTER: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at det var 14 organisasjoner som sluttet seg til kravet om stans i utbyggingen på Træna. Det riktige svaret er 3 organisasjoner.
Ordfører positiv til planene
Ordfører Trond Vegar Sletten i Arbeiderpartiet er positiv til planene.
Så lenge de 40–50 ansatte som skal jobbe der bosetter seg i kommunen, og at Gaia Salmon bygger nye boliger.
Men det er ingen lett avgjørelse å ta, innrømmer Sletten.
- Beinrester i populært festivalområde viste seg å være 9000 år gamle.
– Vi ønsker jo å være livskraftige samfunn. Vi som bor her har fremtidstro. Men da er vi også nødt til å kunne ta disse tøffe beslutningene på et godt grunnlag.
Han påpeker viktigheten av at Gaia gjør sine grep for at flest mulig av arbeidsplassene faktisk bekles av folk som bor i kommunen.
– Og 40 til 50 arbeidsplasser som ikke er småtteri i vår kommune.
Gaia Salmon: – Reduserer CO2-avtrykket
Daglig leder Erik Hernes i Gaia Salmon skriver i en e-post til NRK at de respekterer at det er ulike meninger om planene.
– Vi er opptatt av å ivareta og utvikle naturmangfold samtidig som vi utvikler næring og lokalsamfunnet. Vi samler opp alt slam i anlegget og gjenbruker dette til energi for bruk i anlegget.
På den måten, skriver han, vil de redusere utslipp til sjøs betydelig, samtidig som CO2-avtrykket reduseres med mer enn 30 prosent.
– Samtidig som anlegget vil være ledende i verden på energiforbruk.
Regjeringen innførte midlertidig stans
Regjeringen innførte i desember 2022 midlertidig stans i tillatelser til landbasert matfiskproduksjon i påvente av nytt regelverk.
I mellomtiden har det ikke vært mulig å søke om konsesjon. Hvor mange slike anlegg som er under planlegging har derfor Fiskeridepartementet ingen god oversikt over.
– Det ligger derfor ikke saker «på vent» hos fylkeskommunene i påvente av nytt regelverk, skriver kommunikasjonsrådgiver Hallvard Wensel.
Regjeringen tar sikte på å få på plass nye regler i løpet av høsten. Om Gaia Salmon da får tillatelse etter de nye reglene må kommunen først endre reguleringsplanen for området.
Det skjer tidligst i desember i år.
– Vi mener det er mulig å bygge ut Rossøyene. Og samtidig møte det kravet som nå vurderes av myndighetene om fremtidig verning av areal som er uberørt, skriver Hernes til NRK.