Beinrester i populært festivalområde viste seg å være 9000 år gamle

«9000 år!»

Så kort er den første setninga i den siste oppdateringa til Arcave-prosjektet på sosiale medier.

Forskerne kunne nemlig slå fast at det har vært menneskelig aktivitet i den helt særegne Kirkhelleren på Træna i mange, mange tusen år.

Træna er kanskje mest kjent for den populære festivalen som arrangeres hver sommer. Men stedet er også kjent som et av Norges eldste fiskevær.

Allerede på 1930-tallet ble det gjort undersøkelser på øya Sanna i regi av professor Guttorm Gjessing. Undersøkelsene som Gjessing i sin tid gjorde, viste iallfall at det har vært bosetting her for cirka 9000 år siden.

I fjor starta forskerne på nytt et stort utgravingsarbeid på øya Sanna der den spesielle «hula» ligger.

Det som i nyere tid har vært hjemmet til flere spektakulære konserter i regi av Trænafestivalen.

– Spektakulært

Det er NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning – som leder prosjektet.

De samarbeider med flere universiteter i Norge og også forskningsmiljø i utlandet.

– Dette er kanskje en av de aller rikeste og mest spektakulære arkeologiske lokalitetene vi har i Norge, sier Erlend Kirkeng Jørgensen.

Og legger til:

– Vi har fantastiske organiske bevaringer her fra hele forhistorien, fra omtrent siste istid og fram til i går. For den brukes jo fortsatt.

Jørgensen er arkeolog og forsker og leder prosjektet Arcave.

– Er det vi kanskje allerede visste, som nå er dokumentert?

– Ja, det kan du si. Det har ikke foreligget noen faktiske absolutte dateringer som er så gamle. Men nå har vi dateringer som viser det. Det spektakulære er at vi har bevarte bein. Det finnes allerede hustufter som strekker seg fra omtrent 9000 år, og ned til jernalder. Da flytta bosettinga seg til der den er i dag.

Drømmeprosjektet

Det er veldig sjeldent at det finnes bevarte bein som er så gamle, forteller forskeren.

Han sier at mesteparten av øygruppa Træna i dag, var under havet da folk først kom til Kirkhellaren. Dermed slår han fast at det må ha vært en spektakulær plass å komme til.

– Det er det som er så unikt med hellere og huler. Det finnes masse bein av sel fra Gjessings materiale i Bergen. De er ikke ferdig med å analysere vårt materiale, men det ser ut til å stemme overens.

– Har det bodd folk i Kirkhellaren?

– Det er vanskelig å si. Ut fra de funnene som er gjort så har det ikke vært en boplass, men en samlingsplass. En møteplass slik et grendehus eller en hall er i dag. Vi har funnet enorme mengder med ildsted og også spor av kokegroper.

Det er funnet enorme mengder beinmateriale, veldig store mengder i forhold til gjenstander, forteller Jørgensen.

– Det er strengt definert verken hule eller grotte, men en heller. Men den er så monumental at den oppleves som en hule.

For arkeologen er Træna-prosjektet noe han har drømt om.

– Det er drømmeprosjektet mitt. Så å få lov til å jobbe der er det største privilegiet man kan få. Det blir ikke bedre enn det.

Undersøkelsene av materialet som ble gravd fram på Træna i sommer, fortsetter i vinter, og i flere år framover. Til sommeren blir det nytt feltarbeid.

Forskningsprosjektet løper i første omgang til 2023.