Forsker vil lokke folk til Nord-Norge med lavere skatt, ingen studielån og penger til husleie

– Dette haster mer enn man kan få inntrykk av. Vi har et kjempeproblem, og vi må bygge landsdelen fort for å kunne følge med på det grønne skiftet som skjer i verden nå, sier Erlend Bullvåg.

Han er førsteamanuensis ved Nord Universitet, og en av dem som står bak rapporten Business Index North.

Rapporten peker blant annet på hva som skal til for å få vekst i Nord-Norge, noe som også var tema i lørdagens «Helgemorgen».

– De siste 20 årene har vi prøvd flere ting. Vi har blant annet snakket om lavere arbeidsgiveravgift, satsing på samferdsel og reformer innenfor både helse og skole. Men ingenting har ført til endringer, sier Bullvåg.

Befolkningen fortsetter å synke i Nord-Norge. De to nordligste fylkene var de eneste fylkene som opplevde befolkningsnedgang i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. I løpet av de tre siste månedene i 2019 mistet Nordland åtte innbyggere hver dag.

En av dem som har flyttet tilbake til Nord-Norge er Amanda Enoksen. 28-åringen flyttet nylig til Senjahopen i Troms, for å bli sjef på filetfabrikken.

– Jeg så en mulighet og var nødt til å ta den, sier hun.

Hun tviler på at hun ville fått en slik lederjobb i for eksempel Oslo eller Tromsø.

– Hvis vi tør å satse i distriktet, vil vi tjene på det i det lange løp, sier hun.

Erlend Bullvåg synes Enoksen er et godt eksempel på hva som skal til for å få folk til Nord-Norge.

– Vi må prøve å forstå hvorfor folk tar de valgene de tar, og hva som får folk og bedrifter til å satse i nord, sier Erlend Bullvåg.

Muligheter for jobb er én ting. Men Bullvåg tror også en del av løsningen ligger i økonomiske lokkemidler.

Lavere skatt og stipend

Ifølge Bullvåg handler mye om å ta økonomiske grep som treffer den enkelte. Han foreslår:

• Lavere skatt for folk som bor i Nord-Norge.
• Gi bedrifter tilskudd for å ha ansatte i landsdelen.
• Mer samarbeid om investeringer mellom stat og bedrifter.

– I Sverige har de fått befolkningsvekst i de fleste kommunene nord i landet. Der går staten, fylkene og kommunene sammen for å legge til rette for nye bedrifter og befolkningsvekst. I Norge er det i mye større grad opp til kommunene selv, mener Bullvåg.

• Mulighet for å få dekt deler av husleia.

– Vi ønsker ikke å låse folk til landsdelen ved å tvinge dem til å kjøpe bolig. Ved å dekke deler av husleia vil det kanskje være et enklere valg å flytte til Nord-Norge, og vi sørger for at de blir her lengst mulig.

• Stipend i stedet for studielån for dem som velger å studere i nord.

– Vi at rundt 70 prosent av dem som studerer i Nord-Norge, blir værende. Ved å gi studenter fullt stipend, vil det bli mer fristende å ta utdanning i nord. En slik løsning har de innført i flere andre land, med suksess.

Forskeren er klar over at slike tiltak koster. Og at det sannsynligvis ikke er alle som synes det er lurt å investere store penger i en del av Norge som står for rundt 8 prosent av befolkningen.

– Det er et risikofylt prosjekt som krever mot. Men for Norges fremtid vil det lønne seg, sier Bullvåg og peker på mulighetene i det grønne skiftet.

Billig grønn strøm og mye plass

Nord-Norge har nemlig tilgang på mye av det verden leter etter for å etablere ny, grønn industri: Store arealer, tilgang på vannkraft og muligheter for vindkraft. Noen av årsakene til at blant andre Freyr bygger en gigantisk batterifabrikk i Mo i Rana, mens Aker satser hardt i Narvik.

– Nord-Norge har alle fordelene. Nesten halvparten av Norges tilgang til disse ettertraktede ressursene finnes her. Det vil være ustrategisk for hele Norge å ikke sette inn støtet for å utvikle Nord-Norge, sier Bullvåg.

I tillegg må muligheten i Nord-Norge kommuniseres utad. Det mener både Erlend Bullvåg og Trude Nilsen, administrerende direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

– Vi må blir mer ambisiøse, og vi må fortelle hva vi vil skape og hva vi har skapt, sier hun.

– Dersom det kun er lærerstillinger og sykepleierjobber som lyses ut, tror folk at det er de eneste jobbene som finnes her.

Må satse for å vinne

For å få det til, mener Erlend Bullvåg det er viktig at vi tør å satse i Nord-Norge. Han viser for eksempel til de store flyplassprosjektene i Mo i Rana og i Bodø. Begge har møtt kritikk for hvor vidt det er lønnsomt å invester i så store prosjekter ut fra befolkningsgrunnlaget i regionene.

Bullvåg mener det blir å se på prosjektene fra feil vinkel.

– Det var ingen som var veldig sikre på et det skulle bli oljeeventyr i Stavanger på 60-tallet. Mange mente det var dumt å investere så store summer der. Og vi så hvordan det gikk. Vi må tørre å investere nå, for å få avkastning senere, sier Bullvåg.

– Som sagt finner vi mye ressurser for det grønne skiftet i Nord-Norge. Men det hjelper ikke å ha høy forekomst av noe, hvis vi ikke har mulighet til å utnytte det. Det blir som å prøve å drive et datafirma uten internett.