Hopp til innhold

28 år og fabrikksjef: – Det er mer likestilling i distriktene, sier Amanda

I hjembygda Senjahopen leder Amanda Enoksen (28) filetfabrikken med 40 ansatte. Hun mener at det å søke seg til distriktet, kan være lurt for både kvinner og menn som ønsker ledererfaring.

Kom hjem

Amanda Enoksen fra Senjahopen har ansvar for 40 ansatte og en daglig produksjon på 20 tonn torskefilet.

Foto: Linda Pedersen / NRk

– Hadde denne fabrikken ligget i Tromsø sentrum, hadde konkurransen vært mye hardere. Nå får jeg verdifull erfaring som kan bli et springbrett for meg videre, sier Enoksen.

I mars i fjor kjøpte hun hus og flytta til Senjahopen igjen, etter å ha bodd hjemmefra siden hun var 16.

Med utdanning fra Fiskerihøyskolen og erfaring fra ulike jobber innenfor fiskeri, steg hun raskt i gradene.

Da fabrikksjefen sa opp i mai, ble hun konstituert i stillingen.

Amanda stortrives, og kaller fabrikken sitt andre hjem.

– Det er noe nytt hver dag. Jeg har mange ansatte fra ulike nasjoner. Jeg får bryne meg på alt fra regnskap til kompliserte dataprogrammer, planlegge en hel produksjon og snakke med ulike kunder. Det er artig, sier hun.

Nå håper hun ordet «konstituert» snart forsvinner fra tittelen hennes som fabrikksjef.

Da vil hun bli lønnet bedre. Uten at hun vet hvordan hun da kommer til å ligge an sammenlignet med sine mannlige kolleger, sier hun dette:

– Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke skal bli fornøyd.

Eneste kvinnelige sjef

Amanda Enoksen i lag med noen av sine mannlige lederkolleger i Nergård: Stig Tore Karlsen, Johnny Storbukt, Ove Reiertsen og Oddgeir Simonsen.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Mer respekt for kvinnelig leder

Johnny Storbukt er stedlig leder for Nergård fisk i Senjahopen. Han sier Enoksen er en stor ressurs, og syns det er artig at hun har kommet tilbake til hjembygda.

Han ser mange fordeler med å ha en kvinnelig fabrikksjef.

– Jenter har en annen måte å se ting på, og de har på mange måter en annen respekt. Hvis det er frustrasjon i fabrikken, hvis en mann er frustrert for noe som er feil, så tror jeg det blir tatt opp på en annen måte enn om det var en mannlig leder han gikk til.

Det siste året har diskriminering og trakassering av jenter i fiskerinæringa vært et stort tema. Flere jenter har stått fram og fortalt om sine opplevelser.

Nergård ønsker å vise at jenter er velkomne, også som ledere.

– Vi synes det er fint å kunne bevise at jenter kan gjøre en vel så god jobb som menn i fiskerinæringa. Det er veldig positivt og viktig for oss, sier Storbukt.

Fabrikksjef

Amanda Enoksen stortrives i jobben som fabrikksjef.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Ikke noe trakassering

Amanda Enoksen har tidligere jobba en periode som fisker. Hun har også erfaring fra oppdrettsnæringen. Hun sier hun aldri har opplevd trakassering.

– Nå er vi ganske åpen og ærlig der jeg kommer fra, så hvis jeg ikke gjør jobben min, får jeg jo høre det. Sånn var det i laks også. Om jeg ikke gjorde som forventa, ikke som jente, men som ansatt, så fikk jeg høre det. Og det er det prinsippet vi generelt bør gå etter, sier hun.

Stedlig leder Johnny Storbukt sier de ikke har hatt noen «MeToo»-lignende saker hos dem.

– Vi er likestilte alle sammen, og det er viktig for oss å være et godt forbilde for andre fiskeribedrifter.

Men man må vel være litt hardbarka som jente i denne næringen?

– Ja, og Amanda vet hva hun vil og er tydelig og klar på meningene sine, så det har gått veldig bra.

Utradisjonelle valg

Industrien er blant bransjene i Norge med lavest andel kvinnelige ledere. Bare 13 prosent av lederne er kvinner, viser topplederbarometer 2020 hos Core – Senter for likestillingsforskning.

– Det handler vel ikke bare om yrket fisk, men måten verden har tenkt på. Det er ingen som har hjulpet kvinnene opp. Nå tenker vi annerledes, og det er veldig bra, sier Amanda Enoksen.

At hun har tatt et utradisjonelt valg, både når det gjelder jobb og bosted, merker hun spesielt når hun treffer nye folk.

– Når de spør hva jeg jobber med, og jeg sier at jeg er fabrikksjef på filetfabrikk, er det ikke så mange som vet hva de skal svare, sier hun og smiler.

Selv kjenner hun bare én annen jente som har samme type stilling som henne. Hun er også fra Senjahopen.

– Selv om det er en såpass bra jobb, er det ikke så mange som er villig til å flytte til distriktet. Men vi som gjør det, tjener jo på det i det lange løp. Sånn tror jeg det er flere som bør begynne å tenke.

Senjahopen

Senjahopen er ett av de viktigste fiskeværene på Senja.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Springbrett

Om hun blir på hjemstedet resten av livet, er slett ikke sikkert.

Men akkurat nå stortrives Amanda Enoksen i Senjahopen. Her har hun samboer, en utfordrende jobb, og hun får dyrket hobbyen sin, som er jakt med hund.

Med lange dager på fabrikken kan jobben bli vanskelig å kombinere med å være småbarnsmor en gang i framtida. Men det er per nå ikke et tema i Amandas liv.

– Først må jeg finne ut om jeg har lyst til å bli gravid, det er jo ikke alle som har lyst til det. Jeg håper jobben her, om jeg får den og får utviklet meg, kan være springbrett til noe større.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark