Folk rømmer fra Nord-Norge – mener de har funnet løsningen

Mens befolkningstallene i Nord-Norge fortsetter å synke
har man i en rapport funnet en mulig løsning – nemlig å satse på distriktsbyer.

Mørketid i nord

Tromsø fikk 121 innbyggere i 2020, men fylket Troms og Finnmark tapte over tusen personer.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

– Om man skal gjøre noe med befolkningsnedgangen i nord så er vi nødt til å ha velfungerende byer og tettsteder, sier forsker ved UiT Norges arktiske universitet, Kristen Albert Ellingsen.

Ikke på 20 år har befolkningsveksten i Norge vært så lav som den var i fjor.

Mest utfordrende er situasjonen i Nord-Norge. Der sank befolkningstallet med over 2.000 personer i 2020.

– Forklaringen er at sentralisering og flytting fra landsdelen, sier Ane Margrete Tømmerås, førstekonsulent i SSB.

Troms og Finnmark mistet 1.143 personer og hele 29 av 39 kommuner mistet innbyggere. Men det finnes i alle fall noen konkrete forslag til hvordan vi kan snu trenden.

Rett før jul kom det en befolkningsrapport som anbefalte å satse på distriktsbyer. Det tilsvarer en storby i distriktene, også kalt en sentraliserende distriktspolitikk.

Det forslaget støttes av forsker Kristen Albert Ellingsen ved UiT. Han mener man må se på hvem som flytter fra distriktene.

– Det er gjerne de unge som flytter for å ta en utdanning. De blir ofte boende der de har studert på grunn av tilbudene som finnes på de større stedene, sier han.

Motsatt av sentralisering

Ellingsen mener Nord-Norge er attraktivt for dem som er interessert i friluftsliv, men at byene og de større stedene er viktig for dem som ønsker mer urbane tilbud som kino og restauranter.

– Jeg tror at byene har et tilbud som man ikke finner i distriktene, men på den andre siden så er distriktene viktige slik at byene vokser og ha tilgang til et senter. En større by tror jeg er viktig for distrikter, sier han.

Likevel mener han det er det motsatte av sentralisering.

– Har vi attraktive bosteder i nord med attraktive arbeidsregioner så vil det bidra at folk vil bli i nord, sier han.

Kristen Albert Ellingsen

Forsker ved UiT, Kristen Albert Ellingsen tror distriktsbyer kan være en del av løsningen.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener det er mulig å snu trenden.

– Gjennom den sjokkdigitaliseringa som vi nå har vært igjennom så har vi stor tro på at flere ønsker å bosette seg i distriktene og kan jobbe digitalt rundt omkring i landet, sier hun.

Heller ikke ordfører i Hammerfest kommune, Marianne Sivertsen Næss, er fornøyd med denne trenden, og forteller de jobber med demografien for å motvirke dette. Hun understreker at det ikke er en «quick fix».

Må ha en aktiv tilstedeværelse

– Det er viktig å ha noe som gjør at det er attraktivt å bo i regionen, men man må ikke glemme distriktene og bygda rundt. Uten dem så har man ikke et senter lenger, sier ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss.

Hun understreker at det er viktig å ha en aktiv tilstedeværelse i fylket og mener at et godt utdanningstilbud kan være en løsning. I tillegg til gratis barnehage og SFO for å rekruttere og beholde småbarnsfamilier.

– Men det koster penger og da må staten være med på laget slik at man kan få prioritert det økonomisk. I tillegg bør vi få en desentralisert utdanning i større grad der folk bor slik at færre trenger å flytte ut. Det kan også gjøre folk fra sentrale strøk kanskje får en anledning til å bo i en distriktskommune og får kjenne på hvordan det er.

Marianne Sivertsen Næss, ordfører i Hammerfest

Ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss, mener det også er viktig å huske på distriktene og bygda rundt også.

Foto: Allan Klo / NRK

En kommune som har lyktes

Kautokeino er en av få kommuner som har hatt befolkningsvekst i 2020. En trend som omstillingssjef Ann Catharina Lango håper vedvarer.

Hun er usikker på om det er riktig å kun fokusere på å utvikle byene.

– Det er klart det må mer til enn å bare utvikle byen. Infrastruktur må blant annet være på plass, også områdene utenfor de større samfunnene.

Hun mener at noe av grunnen til at Kautokeino har lyktes er at det har jobbes med dette på alle hold i flere år.

– Vi har konkrete næringsutviklingstiltak slik at gründere kan lage nye bedrifter her, samt at de som allerede har satset kan utvikle bedriften sin. Det er mulig å ta hele utdanninga her, vi har alt fra barnehage til doktorgradsutdanning. Og vi har et godt kulturliv her. I tillegg har vi naturen rett utenfor om du vil kjøre snøskuter, eller så kan du dra på tur med kjørerein etter jobb, sier Lango.

Ann Catharina Lango

Omstillingssjef ved Kautokeino, Ann Catharina Lango tror Kautokeino vil ha god vekst i tida framover.

Foto: Marie Elise Nystad / Marie Elise Nystad

Hun understreker de vil ta vare på det som er spesielt ved Kautokeino og ikke bli en kopi av noen andre.

– Vi har stort fokus på boaktivitet og skal man utvikle samfunnet med regionale programmer så må det være høgt fokus det for å få folk til å flytte hit, sier Lango.