Fant 10 kg traktkantarell i Mosjøen i november; – Spesielt, sier Norges sopp- og nyttevekstforbund

Hopp til innhold

2020s nest siste måned har vært usedvanlig varm. Den 16. november ble det blant annet målt 14 grader i Brønnøysund og over 18 grader i Tafjord i Møre og Romsdal.

Dårlig nytt for klimaet, men gode nyheter for soppentusiastene.

En av dem som jubler, er Jonny Løe fra Mosjøen. Han er leder for Helgeland sopp- og nyttevekstforening.

Nylig plukket han med seg hele 10 kilo traktkantarell fra Mosåsen utenfor byen.

– Dette er ufattelig mange sopper. Det er mange år siden jeg plukka så mye traktkantarell. Men nå har det vært perfekte forhold med mildt klima og ingen snø, sier han.

Den første traktkantarellen kommer nemlig gjerne etter den første frostnatta.

Dermed er soppsesongen lenger enn kanskje mange skulle tro.

– Den begynner faktisk i mai med morkel og avsluttes med traktkantarell på senhøsten, forklarer Løe.

Verdens beste soppsesong?

I år har visstnok soppsesongen vært spesielt god. Ikke bare i Nordland, men også på Vestlandet og Østlandet.

– Det er spesielt at Jonny har høstet så mye traktkantarell så sent i sesongen, og i Nordland. Jeg tror de har hatt verdens beste soppsesong i år, sier leder av Norges sopp- og nyttevekstforbund Pål Karlsen.

Om det har vært verdens beste, er vanskelig å bevise. Men den har i alle fall vært frukt- nei, soppbar.

– Det har vært en kombinasjon av passe varm temperatur og mye fuktighet som passer soppen utmerket. I tillegg var det er dårlig soppår i fjor, som ser ut til å gi et godt år i år, sier han.

Løe på Helgeland sier han finner mest traktkantarell i moserik blåbærgranskog.

– Og du må se godt etter den, for alt vissent løv må betraktes som traktkantarell inntil det motsatte er bevist.

Soppen den tørkes, knuses, fryses og kan brukes blant annet til soppsuppe, stuing og saus.

Les: Ni gode oppskrifter med sopp

Økende interesse: – Absolutt ingen gamlisaktivitet

Interessen for sopp har tatt seg opp de siste årene. I foreninga på Helgeland har de gått fra 13 medlemmer til 40 bare de siste årene.

Og Løe tror pandemien er én av årsakene.

– Den har tatt seg særlig opp i år året som folk har holdt seg mer hjemme, sier han.

Det samme gjelder for resten av landet.

Norges sopp- og nyttevekstforening har hatt en medlemsøkning på 13 prosent, og kan nå skryte av 5700 medlemmer over hele landet.

Men selv om Løe er redd dette mest oppfattes som en «gamlisaktivitet», står en annen helgelending klar til å motbevise ham.

– Det er det så absolutt ikke, sier selverklærte sopp-entusiast Anne-Lise Laumann.

Også hun er ofte på Mosåsen utenfor Mosjøen for å finne skogens skjulte skatter. Hun kom nylig hjem med flere kilo traktkantarell - også plukket i november.

– Vi er mange under 40 år som plukker mye sopp. Det er jo kommet tilbake dette å høste av naturen. Flere av oss beveger oss bort fra bruk- og kast samfunnet, sier hun.

Hun har allerede et par år med erfaring som sopplukker. Også hun melde om en særdeles god sesong.

– Det er jo så gøy! Man blir litt soppgærn. Og spesielt i år har jeg fått mer tid, sier hun.

De siste årene har det dukket opp flere foreninger landet over. Pål Karlsen i landsforbundet, sier de ser en økende interesse for selvsanket mat.

– Det synes vi er kjempebra. Vi blir jo gjerne litt irritert når vi ikke kan velge alle mulige typer grønnsaker i butikken året rundt. Med sanking får vi en bedre forståelse av hvor maten kommer fra, og at man må jobbe for den, sier han.

Mener vi vet for lite om sopp

Selv har Anne-Lise lest seg opp på egen hånd. Hun vokste opp med bærplukking, men sopp - nei, den kunne man ingenting om, så den skulle ligge, forteller hun.

– Selv om jeg ikke lærte det av mine foreldre, vil jeg gjerne være den som viderebringer denne kunnskapen til neste generasjon.

Også Karlsen i landsforbundet mener vi vet for lite om sopp.

– Dette er nok den delen av den biologiske verden som er minst utforsket, sier han.

Han tror det er fordi den er så uforutsigbar, at det er vanskelig å planlegge og gjennomføre forskninga.

– Men soppen har en ekstremt viktig rolle i hele økologien. I tillegg binder den store mengder karbon på samme måte som myr, og er veldig viktig for klimaet.

Les: Miljødirektoratet vil stramme inn bygging på myr og skog

Snøen har kommet flere steder i Nordland, men der den ikke har lagt seg, mener Løe man kan plukke sopp helt til julaften.

Men for Anne-Lise Laumann er soppsesongen er over for i år.

– Nå har jeg ikke mer plass i fryseren, ler hun.

Visste du dette om sopp?

Sopp heter på latin Fungi og læren om sopp kalles mykologi.
Soppen binder store mengder karbondioksid på samme måte som myr.
De fleste sopparter lever mesteparten av sitt liv som et skjult nett av tynne tråder (hyfer) i substratet (der soppen vokser). Et slikt nett av hyfer kalles for et mycel. Det vi ser stikke opp av bakken, er soppens frukter som de bruker til å spre sporer (frø).
Sammen med insekter og bakterier, bryter soppen ned dødt biologisk materiale og gjør det om til jord.
Inneholder mye protein, mineraler og spesielt B-vitaminer. I tillegg til fosfor, kalium og selen. Sopp inneholder ikke kolesterol.

– Soppen har et stort nett av tråder under bakken som blant annet trær drar stor nytte av. Mange trær festes i disse trådene og bruker dem nærmest som røtter. Hadde det ikke vært for soppen, hadde tregrensa vært ca. 200 meter lavere, sier Pål Karlsen, leder av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

– Til nå har sopp vært mest brukt som krydder, men vi ser at flere åpner øynene for dens matpotensiale, sier Karlsen.

Kilder: WWF, Norges Sopp- og nyttevekstforbund, Naturhistorisk museum

Traktkantarell, kantarell og andre sopper

– Mange tror soppsesongen er over i september, sier Jonny Løe, leder av Helgeland Sopp- og nyttevekstforening.

– Men traktkantarellen kommer ikke opp før første frostnatt, og dermed er det mange som ikke plukker den.

Det finnes soppkontrollører som er sertifiserte til å kontrollere at soppen du har plukket er trygg å spise.

– Hør med en soppkontrollør dersom du er usikker, sier han.

Kantareller og trompetsopper er noen av de best kjente og mest plukkede soppslektene i Norge.
Traktkantarellen er en god matsopp. Den er ikke så lett å se, men når man har trenet “soppøyet”, kan man plutselig være heldig og se store områder. Traktkantarellen trives gjerne i moserik granskog, og vokser ofte mange sammen.
Traktkantarell har det som kalles ribber under hatten, ikke skiver slik som f.eks. sjampinjong og fluesopper. Selve hatten går fra lys brun som tørr til mørk brun som fuktig, mens undersiden av hatten gjerne er lysere brun. Stilken er gulbrun. Del hatten i to i skogen så du kan se om det er lagt snegleegg nedi trakten. Det skjer ikke så ofte, men det man kan komme over det. Traktkantarell kan også plukkes etter at frosten har kommet – til og med med snø på!
Traktkantarell har ingen giftige forvekslingsarter, men spiss giftslørsopp trives på samme sted. Spiss giftslørsopp har skiver under hatten og ofte en spiss pukkel oppå.
Traktkantarell og gul trompetsopp kan lett forveksles. Det gjør ingenting, da de er begge gode matsopper.
Kantarellen er en av Norges beste og mest gjenkjennelige matsopper. Den vokser i hele landet og har lang sesong.
Den har ingen farlige forvekslingsarter, men falsk kantarell kan ligne. Hovedforskjellen mellom de to er at den falske kantarellen har skiver, og har en mer fersken-oransje farge. Kjøttet er lysere oransje, og den lukter helt annerledes enn kantarellen.
Kantarellenes nærmeste slektninger er trompetsoppene og matpiggsoppene (for eksempel blek piggsopp).

Kilde: Lillehammer sopp- og nyttevekstforening, SNL