Kart Ferjefri E-39

Dette er ferjefri E39, Norges dyreste veiprosjekt.

Kart Ferjefri E-39

Når veien blir ferdig vil den gi et lavere klimagassutslipp enn dagens vei, sier Vegvesenet.

Kart Ferjefri E-39 myr

Men langs strekningen ligger hundrevis av karbonholdige myrer.

Kart Ferjefri E-39 myr

Hvis de blir ødelagt av veien, blir de til utslippsbomber.

Myr, Ørskogfjellet

Men ingen har målt hvor store klimagassutslipp som vil komme fra myrene.

Myr, Ørskogfjellet

Klimabombene ingen tenkte på

Klimabombene ingen tenkte på

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Vi besøkte fire av flere hundre myrer som kan bli ødelagt av ferjefri E39.

Alene kan den dypeste myren, som er litt større enn en fotballbane, slippe ut like mye CO₂ som 1700 personer gjør på ett år.

Det ligger nærmere tusen myrer langs traseen. For å vite hvor mye utslipp det kan bli, må hver myr måles.

Dette har ikke Vegvesenet gjort.

Myr, Klakegg
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Vi står midt i en av de myrene det er snakk om.

Akkurat her kan en bred motorvei ende opp med å gå.

Støvlene synker litt ned i den bløte myren mens vi blar opp kartet til Statens vegvesen.

Streken de har laget for å illustrere veien, spidder myren på midten.

Hvis det blir bestemt at veien skal gå her, begynner de å grave.

Myren blir «punktert», og karbonet den holder på, slippes ut. Når karbonet kommer i kontakt med luft, blir det til CO₂.

Fra å være et effektivt, naturlig karbonlager, kan myren bli en kilde til enorme utslipp av CO₂ og andre klimagasser som er med på å gjøre kloden varmere.

Bare fordi den blir gravd i.

Det er derfor vi står her og balanserer på en svamp. For å finne ut cirka hvor mye én myr langs veien kan skade klimaet.

Hver av de nærmere tusen myrene langs traseen, lagrer karbon som kan gå tapt.

Vi snakker om totalt 1170 dekar myr som ikke har blitt målt – et like stort område som 248 fotballbaner.

Dette er et anslag Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, har gjort for NRK. De sitter på et unikt kartverktøy for myr og andre naturtyper i Norge.

Knut Rydgren
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Knut Rydgren bruker kraft. Myren er dypere enn han trodde og han må legge på en ekstra meter på målepinnen.

– Det er ingen ende her.

Vi er på Klakegg, litt utenfor Førde. Knut Rydgren er vegetasjonsøkolog ved Høgskulen på Vestlandet, og spesielt interessert i mose og myr.

For å måle dybden på en myr må vi bruke en ganske tynn målepinne.

Det ser ut som at akkurat denne myren er dypere enn gjennomsnittet.

Nå er det fem meter, men vi har fortsatt ikke nådd bunnen!

Norge. Eller myrlandet. Her på Vestlandet dekker de både fjell og lavland.

Når det skal bygges vei her, kan det bli vanskelig å unngå myr.

Vi prøver å se det for oss, asfalt istedenfor myr, midt mellom to høye fjell.

– Når myra er så dyp, betyr det også at det er veldig store mengder karbon som ligger lagret her, sier Knut.

Vi synker litt mens vi ser på, men skifter fotfeste. Noen steder er myren fastere enn andre.

Knut sitter på huk, reiser seg og drar litt i bukseselene før han legger på en ny meter på pinnen.

*Kakk*.

Det er en butt lyd.

– Hørte dere det? Der traff jeg en stein. Eller bergarten. Hva har vi her da? Denne er åtte komma syv. Nesten ni meter.

Knut Rydgren.
Knut Rydgren
Knut Rydgren
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK
Myr Klakegg

Knut hever øyebrynene. Det er dypere enn han hadde sett for seg.

Aldri før har han målt en så dyp myr.

– Jeg vet ikke om vi klarer å få opp pinnen igjen da. Skulle heller vært en vektløfter som gjorde dette, enn meg. En liten pusling fra Lillestrøm, sier han, før han tar i og stønner.

Knut er veldig høy når han står oppreist. På den mosegrønne t-skjorten hans står det skrevet noe på gresk.

Han regner ut at denne myren kan slippe ut over 14.000 tonn CO₂ dersom den blir gravd opp. Det er like mye som en liten bygd med 1700 innbyggere slipper ut på ett år.

– Det er ganske formidabelt på et så lite areal. Det sier noe om at når man gjør inngrep i naturen, er det kjempeviktig å vite hvor dype disse myrene er.

Hva tenker du om at en motorvei kan gå over her?

– Nei, hvis vi ikke skal bygge bro over, må de grave opp hele myra. Da mister vi 4000 tonn karbon da, bare på disse få meterne. Nettopp fordi trasévalget går over en kjempedyp myr.

Myr, Ørskogfjellet
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien.

Intensjonen er blant annet å halvere reisetiden og gjøre det enklere og raskere å pendle. Hensikten er også å skape mer verdi i distriktene.

Det er mange smale og farlige strekninger langs dagens vei.

Som for eksempel her, like ved Utvikfjellet.

Ferjefrie E39 er omstridt. Utbyggingen vil innebære kryssing av brede fjorder med bruer og tunneler. Veien vil påvirke bønder og ødelegge naturområder.

Det er mange steder ikke bestemt eksakt hvor veien skal gå ennå. I flere kommuner er de fortsatt tidlig i planleggingsfasen. Det er flere steder heller ikke bestemt hvor bred veien skal bli.

Diskusjoner, forhandlinger, og uenighet om hvor det er best at veistrekningene skal gå foregår nå.

Noen steder langs motorveien finnes det også truede plante- og dyrearter. Her kjemper naturvernere lokale kamper.

Myr, Jølster
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Vi tråkker ut i en ny myr i Byrkjelo i Gloppen kommune, et tettsted cirka 15 minutter med bil fra Klakegg.

Også denne myren kan havne under graveskuffen. Den er ikke like dyp eller like fuktig, tror Knut. Han stikker pinnen ned i jorden og snur den rundt.

Det er tyngre å gjøre det her.

– Torven er mer kompakt. Oi, jaggu meg. Blir det over to meter?

Knut må ta på et stykke til på målepinnen.

– Spenningen stiger, hehe. Der, ja. Det stoppet på litt over to meter. Der ser du.

Denne myren er mye større enn den forrige myren vi besøkte, men ikke like dyp.

Likevel slipper den ut cirka 30.778 tonn CO₂ hvis den blir ødelagt.

Til sammenligning må man kjøre en fossilbil 55.000 ganger opp og ned nye ferjefrie E39 for å slippe ut like mye klimagasser.

I Byrkjelo er det i dag to traséforslag. Det ene veiforslaget går over myren, den andre traseen går over jordet til bonden Ragna Førde.

Hun peker utover livsgrunnlaget sitt.

Viser hvor motorveien er tenkt å gå over hennes åker. Ett av forslagene er en firefelts motorvei.

– Litt over der ved de trærne, sier Ragna Førde.

Vi ser den gamle tofeltsveien med midtstripe på andre siden av gården. Noen få biler kjører forbi.

– Jeg synes det er en tragedie for oss alle. Vi har jobbet med denne saka i flere år. Engasjert oss og vært på flere møter. Vi er veldig frustrerte og redde for framtida, sier hun.

Ragna Førde
Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Hvis det bygges motorvei over matjorden hennes, kommer hun til å legge opp som bonde. Det blir vanskelig å drive gården og hun må kjøre store omveier med traktoren.

– Vi har lite jord som det er. Vi trenger den jorden vi har sårt.

Dette er alternativene i Gloppen kommune nå. Bygge ned myr og øke utslipp, eller ødelegge bondens matjord.

Alternativene illustrerer dilemmaene flere kommuner og Vegvesenet står overfor når de skal bestemme hvor veien skal gå.

Vi kjører videre til to andre myrer langs ferjefri E39.

Dette er Ørskogfjellet. Her skal ferjefri E39 etter dagens planer gå tvers gjennom myren – parallelt med dagens vei.

Her i Hareid kan veistrekningen også ende opp i en myr.

«ASFALT» står det i store bokstaver på veggen bak ham.

Lederen for ferjefri E39, Tore Askeland møter oss i de korona-tomme lokalene til Statens vegvesen i Oslo.

Dette er første gang han skal snakke om myr på TV.

Vi ønsker å finne ut av hvor mye kunnskap Vegvesenet har om myr, og hvorfor de ikke måler utslipp fra myrene når de skal bygge vei.

Vi vil jo ikke sitte på fasiten på hva det nøyaktige utslippet er. Hvordan skal du måle myren? Skal du grave opp myren og slippe ut for å måle den?

Tore Askeland, prosjektleder ferjefri E39
Tore Askeland

– Det er jo totalt sett mangel på kunnskap om myr, det må vi innrømme. Vi har ikke kartlagt CO₂-utslippene fra alle myrer, men vi har kartlagt myrer som naturtyper. Disse kravene har kommet fra 2018, sier Tore Askeland og sikter til håndboken for konsekvensanalyser fra 2018.

Vegvesenet har gjort alt etter dagens lover og regler. Det stilles ingen krav til å regne detaljert på myr.

Tore forklarer at det er mye å ta hensyn til når man skal bygge vei, og at Vegvesenets oppgave er å lage et godt beslutningsgrunnlag for politikerne.

Hvorfor drar dere ikke fysisk ut og måler myrene?

– Jeg kjenner ikke bakgrunnen for hvorfor vi ikke gjør dette i detalj, men når vi ser overordnet på det er det jo veldig mange myrer å se på, så jeg vil tro det er kost-nytte knyttet til dette.

Han sier Vegvesenet bruker verdier fra Miljødirektoratet for å anslå CO₂-utslipp fra myr. Disse verdiene er basert på en standard dybde, og tar ikke høyde for forskjeller mellom myrer.

Men gir ikke det da et skjevt bilde av at ferjefri E39 har en klimagevinst?

– De myrene som vi eventuelt båndlegger er en mye mindre kilde til klimagassutslipp enn reduksjonen vi får når vi fjerner ferger, og utbygging og drift av selve veien.

Så dere mener at utslipp fra mange myrer ikke er et så stort problem?

– Vår oppgave er å kartlegge det og la det være en del av beslutningsgrunnlaget. Men myr er jo ikke det eneste vi skal basere en beslutning på en trasé om.

Tror du det kan bli sånn fremover at dere faktisk må mer ut i naturen for å gjøre mer nøyaktige vurderinger enn dere gjør i dag?

– Ja, jeg ser ikke bort fra at det kan komme krav om det, eller at det vil være hensiktsmessig, men det skal jeg ikke si i dag.

– Hvis vi til enhver pris skal gå rundt en myr, må vi kanskje lage en lengre vei eller lage en konstruksjon som har større klimagassutslipp enn det å båndlegge myra, sier han.

Etter intervjuet har NRK spurt Askeland om han ønsker å presisere sin uttalelse om hvordan man kan undersøke myrdybde, et tilbud han foreløpig ikke har svart på.

Våt, undervurdert myr. Det er like mye karbon i myrer rundt i verden, som det er i hele atmosfæren.

Gjennom tusener av år har karbon blitt lagret i myrer.

NRK kunne tidligere i år fortelle at samtidig som det brukes millioner på å reparere myrer i Norge, graver vi opp enda flere.

Skottland har skjønt at myr er en viktig klimaløsning. De bruker derfor store summer på å reparere ødelagte myrer rundt i landet, samtidig som de verner om myrområder. Det skal også litt til før de bygger ned en myr til fordel for vei.

– For enhver utvikling på myr, er det en prosess som må på plass for å vurdere og minimere innvirkning.

Det forteller økolog Roxane Andersen på epost fra Skottland.

Hun sier at planmyndighetene fører tilsyn i disse prosessene.

Roxane la sin elsk på myr da hun gikk på universitetet i Canada for 17 år siden og så seg aldri tilbake. I dag har hun en doktorgrad i plantevitenskap.

Roxane Andersen

– Det siste tiåret har folk begynt å sette mer pris på hvordan myr har en avgjørende rolle i vår kamp mot klimaendringene og biomangfoldkrisen, sier Roxane Andersen, seniorforsker ved Environmental Research Institute i Thurso i Skottland.

Foto: Privat

– Jeg tror dette er en av tingene Skottland er verdensledende på, den betydelige investeringen vi har gjort når det kommer til restaurering av myr. I tillegg har Skottland vært flinke til å koble sammen vitenskap og politikk.

Hun har hørt om E39-utbyggingen i Norge via norske kolleger, og mener alle slike veiprosjekter må se detaljert på utslipp fra myr.

– Vi har dessverre altfor mange eksempler på at kortsiktige, økonomiske gevinster prioriteres på bekostning av miljøet.

Jon Anders Stavang er enig. Sakte, men sikkert spises naturen i Norge opp, mener han.

– Bare utbyggingen av denne veien vil medføre svært mange tusen tonn CO₂. De får vi ikke enkelt tilbake fra atmosfæren.

Jon Anders Stavang, Naturvernforbundet

– Jeg er ganske sikker på at samtlige regjeringer fra i dag til 2030 hvert år vil måtte beklage at ikke klarer å kutte nok i forhold til klimamålene, sier Jon Anders Stavang i Naturvernforbundet.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Han snakker på vegne av Naturvernforbundet, er styremedlem i fylkeslaget og har kontorjobb i Førde, handelssenteret mellom Ålesund og Bergen, omkranset av fjell.

Ute er det stille og snart høst. Ingen tegn til at en pandemi faktisk herjer i landet akkurat nå.

Hva tenker du om Vegvesenets argument om at den nye veien vil gi en klimagevinst på grunn av kortere kjøretid?

– Min intuitive tolkning er at dette er veldig naivt. Innen 2030 har Norge forpliktet seg til å halvere utslippene sine, og det får vi ikke til når vi sier «bygg, bygg, bygg» til store infrastrukturprosjekter som E39, sier han.

Det er to som heter Knut i denne artikkelen. Samferdselsministeren kommer godt forberedt når vi møter ham på korona-avstand i Akersgata.

Knut Arild Hareide har satt av 15 minutter til å snakke om myr.

Knut Arild Hareide
Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Jeg tenker det er veldig viktig at vi er bevisst. Hvis vi bygger vei over myr, så er det skadelig for klima.

Han forteller at regjeringen vil stille strengere krav til å regne på klimagassutslipp framover. Det vil skje i neste Nasjonale transportplan, sier han.

Men loven vil han ikke endre ennå.

– Jeg vil ikke utelukke det, men så langt har vi bedt våre etater om en klimaeffekt på prosjektene de prioriterer. Vi vil nok velge å bygge vei over noen myrområder på noen strekninger, men vi skal være bevisst på kostnaden av det, og se på om det finnes gode alternativ.

Skjerper dere nå kravene fordi dere ser at dette ikke har blitt gjort godt nok tidligere?

– Jeg tror det politiske Norge har blitt mye mer bevisst – det å bygge ned myr har en negativ klimaeffekt.

– Vi ser det på landbrukssiden og på samferdsel. Derfor trenger vi bedre instrumenter, og de etatene som jeg har ansvar for, må jobbe enda bedre med dette og fortelle hva som blir klimaeffekten.

– Men stilles det krav til etatene at de skal ta detaljerte målinger av naturen de bygger i?

– Vi stiller et krav om at de skal gi svar på de prosjektene de prioriterer. Vi har ikke gått i detalj ennå på hvilke måter dette skal skje. Det gjør vi i samarbeid med våre underliggende etater.

Tror du de kommer til å tenke annerledes fremover?

– Jeg tror vi har fått større kunnskap. Denne bevisstheten hadde vi ikke hvis vi går noen tiår tilbake.

Knut Rydgren

– Når det gjelder klimatrusselen er myrene vårt ess! Politikerne må legge sin elsk på myrene og forsvare dem, sier Knut Rydgren.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

Nå er det ikke for sent å endre veiplanene etter det jeg forstår.

Knut Rydgren har spist en høy matpakke.

Tiden flyr når han gjør feltarbeid i myrene. Plutselig er sola på vei ned. I to dager har vi stått på intakte myrer på Vestlandet som lagrer karbon for oss.

Men forsvinner de, vil det bidraget gå tapt.

– Vi må ta innover oss at myrene er de mest karbontette økosystemene vi har, at det er kjempeviktig å bevare dem som karbonlagre, og ikke bygge de ned slik at vi mister masse CO₂, sier han.

Knut klør seg i hodet.

– Vi bruker masse kroner på å prøve å berge klima ved å ta vare på tropisk regnskog i utlandet. Myrene våre er faktisk mer karbonrike enn tropisk skog. Da henger det litt dårlig i hop å ødelegge norske myrer.

Knut håper at når vi i framtiden planlegger nye veisystemer, tar hensyn til økosystemenes karbonlagring.

At det veier tyngst.

Eller i hvert fall tyngre enn mye annet.

– Men du, hva står på t-skjorten din?

– Det er et sitat på gresk, fra salige Sokrates. «Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noe».

Hva tror du han mente med det?

– Antakeligvis at jo mer vi lærer og vet, forstår vi at det er uendelig mye vi ikke vet.

Hei!

Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre saker vi burde se på?

NRK kunne tidligere i år fortelle at samtidig som det brukes millioner på å reparere myrer i Norge, graver vi opp enda flere. Kort tid etter at NRK publiserte denne saken ble det forbudt å grave opp myrer for å lage åker. Forbudet av såkalt nydyrking av myr, ble først varslet i fjor. Årsaken er at det fører til enorme klimagassutslipp.