– Deltakerne ble satt ut av hvor utbredt dette problemet er i Lofoten, sier Inaki Tomey i selskapet Marinewide.
Nylig avsluttet de et litt uvanlig strandryddetokt i Lofoten, «Clean and Climb Lofoten».
I én måned seilte de langs kysten av Lofoten. Om bord i seilbåten «Makaira 2» var det til enhver tid mellom 20 og 30 deltakere. Klatreentusiaster bosatt i Norge, som Tomey og hans kompis Kevin Ochoa ønsket å vise søppelutfordringene langs kysten.
– Vi har begge tatt en mastergrad i marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. I løpet av studiet ble vi veldig godt kjent med utfordringene med søppel i havet. Vi tenkte at vi måtte gjøre noe med dette problemet, forteller Tomey.
I løpet av en måned fjernet «Clean and Climb Lofoten» to tonn søppel fra strendene i Lofoten.
– Men det er ikke mengden søppel som var hovedpoenget her. Det viktigste var å vise deltakerne utfordringen. Det er ikke sånn at vi alene kan redde planeten. Men ved å gjøre flest mulig folk oppmerksom på utfordringen, kan vi utgjøre en forskjell.
Den månedslange turen skal blant annet resultere i en dokumentarfilm. I tillegg håper Inaki Tomey og kompisen at konseptet dere blir kopiert av folk andre steder.
– Vi håper vi kan inspirere folk til å få i gang lignende arrangementer over hele verden, sier Tomey.
Og de kan få hjelp fra en masterstudent på et annet universitet i Norge.
Ny forskning gir svar
Hvert år havner det anslagsvis mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Store mengder driver i land langs kysten.
Vilde Sørnes Solbakken er rådgiver i kompetansebedriften Salt. De spesialiserer seg blant annet på marin forsøpling. I mai fullførte Solbakken en mastergrad ved Universitetet i Sørøst-Norge.
I oppgaven skulle hun se på hva som skjer med søppel når det driver i land.
– Jeg skulle følge med på hvor mye av søppelet som ble liggende, hva som skjer med det, og hvor mye som ble dratt ut i havet igjen, forklarer Solbakken.
Kunnskapen kan blant annet brukes til å planlegge strandrydding mer effektiv.
– Har du en strand der du vet at søppelet blir liggende lenge, kan det for eksempel være nok å rydde den stranda én gang i året. Har du strender med mye utskifting, vil det lønne seg å rydde oftere, sier Solbakken.
På den måten håper hun at strandryddingen kan bli enda mer effektiv.
I arbeidet sitt overvåket Solbakken tre strender i Lofoten. Hun understreker at det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner ut fra hennes arbeid.
– Mine funn gjelder for de tre strendene. Forholdene vil mest sannsynlig være forskjellig fra strand til strand, sier hun.
Solbakken håper likevel på å kunne forske videre på temaet, slik at det kan bli mulig å i alle fall si noe om hva som kan spille inn på det som skjer med søppelet som driver i land.
Og hun har allerede teorier om noen ting som påvirker denne dynamikken.
«Clean and Climb Lofoten» gir seg ikke
– Det kan blant annet handle om hvilket underlag som er på stranda, eller forskjellige værfaktorer, sier Solbakken.
– Blant annet så vi at det kom mye søppel i land etter en storm vi hadde i høst. Vi har god grunn til å anta at uvær er en viktig faktor for søppel på strendene.
– Hvilke råd har du til dem som planlegger strandrydding, da?
– Jeg mener folk bør være klar over at det er en forskjell. Bli kjent med strendene, for å vite hvilke strender du bør rydde ofte og hvilke du ikke trenge rå rydde så hyppig. Men det viktigste er å fortsette å rydde strendene.
Og gjengen bak «Clean and Climb Lofoten» gir seg ikke.
– Vi håper dette kan bli et årlig arrangement. I tillegg håper vi som sagt at andre folk kan la seg inspirere og gjøre liggende ting der de bor, sier Inaki Tomey.