Fant 380 plastbiter i havhest-unge: – Dette er en pekepinn på havets tilstand

– På det meste ble det funnet 380 plastbiter i en av havhest-ungene, sier miljøgiftforsker, Geir Wing Gabrielsen.

Det kom frem under Norsk Polarinstitutts feltarbeid i Ny-Ålesund i fjor høst.

21 unge og 18 voksne havhester ble fanget under feltarbeidet I Kongsfjorden på Svalbard.

– Alle havhest-ungene hadde plast i magen, de hadde også mer plast i seg enn de voksne fuglene, sier France Collard i polarinstituttet.

Nesten alle hadde plast i magen

Ifølge Norsk Polarinstitutt er plast i havet et omfattende problem.

Mesteparten av plasten på Svalbard kommer med havstrømmene sørfra. Det er denne plasten som ender opp i magen til fuglene.

– Nittifem prosent av havhestene i vår undersøkelse hadde plast i magen. Nesten all plast var større enn 1 millimeter, den største på nesten 7 centimeter, sier Collard.

I 1985 ble det gjort en lignende undersøkelse. Da fant forskerne plast i magen til 30 prosent av fuglene.

Er plast en del av vårt kosthold?

Plast som havner i havet brytes ikke ned. Den deles opp i små biter, også kalt mikroplast.

Mikroplasten bli så omgjort til nanoplast, som tas opp av plankton. Den blir etter hvert spist opp av fisk og skalldyr.

– Mennesker spiser fisk og hvis fisken har plast i seg får vi det også, sier Wing Gabrielsen.

Men hvor mye mikroplast vi mennesker får i oss er han ikke helt sikker på.

– Det har vi ikke nok kunnskaper om i dag. Heller ikke hvor store konsekvenser det kan ha for oss, sier Wing Gabrielsen.

Overstiger grenseverdiene

Når havhester har mer enn 0,1 gram plast i seg regnes det som helseskadelig. 18 av havhestene i denne studien hadde mer enn den grenseverdien i magen.

– Denne plasten har miljøgifter i seg kan løses opp i magen på fuglene, sier Wing Gabrielsen.

Det påvirker hormonene og helsen til fuglene. Plast kan føre til innvendige skader, og blokkeringer av fordøyelsessystemet. Det kan være dødelig.

– Tidligere var det mengden plast i fuglene lave, men når er det er mange som overstiger grenseverdiene. Dette er en pekepinn på tilstanden i havet, og noe vi må følge med på, sier Wiig Gabrielsen.

Skal intensivere arbeidet

Flere av funnene til Norsk Polarinstitutt ble lagt frem for Arktisk Råd på torsdag. Der var representanter fra åtte land til stede på møtet i Reykjavik. Deriblant utenriksministrene fra Norge, USA og Russland.

Seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt, Louise Kiel Jensen, mener myndigheten vil ha god nytte av oppdatert kunnskap om plast i havet.

– Vårt arbeid inn mot Arktis råd er viktig for å koordinere innsats fra alle arktiske nasjoner om plastproblematikken. Fremover skal vårt arbeid mot plastforsøpling intensiveres, sier hun.