Ordfører Aina (27) venter tvillinger midt i valgkampen, tar likevel gjenvalg

Småbarnsforeldre har sikkert kjent på følelsen at døgnet ofte har for få timer.

Etter jobb skal unger skal hentes, middag skal handles og kanskje skal noen kjøres til og fra trening eller øving.

Da er det kanskje ikke tid til å sitte ut over kveldene i politiske møter.

Men i Hadsel kommune i Vesterålen er ikke små barn noen hindring for ordfører Aina Johanne Nilsen (27).

Hun ble en av Norges yngste kvinnelige ordførere da småbarnsmoren overtok møteklubben i Hadsel kommune i Vesterålen for drøye tre år siden.

I sommer venter hun tvillinger. Men det hindrer henne ikke i å stille til gjenvalg i høstens lokalvalg. Snarere tvert imot.

– Forbruket mitt av kommunale tjenester vil gå drastisk opp de kommende årene og det er en innsikt jeg vil bruke for å videreutvikle kommunen vår. Så på mange måter gir tvillingene en dobbeltbonus, sier Nilsen.

Men langt fra alle gjør som ordføreren i Hadsel.

Kjønnsforskjeller

Jon H. Fiva er professor i økonomi ved BI. Sammen med kollegaen Max-Emil M. King har de forsket på hva barn gjør med politiske karrierer til kvinner og menn.

Økonomene har kartlagt samtlige kommunepolitikere som enten har stilt til valg eller blitt valgt fra 2003 og frem til 2019.

Det tilsvarer rundt 60.000 personer ved hvert lokalvalg, hvor rundt 10.000 av disse blir valgt til politiske verv.

Kriteriet er at politikerne må ha vært aktive før de fikk det første barnet.

Og forskjellen mellom kjønnene er markant.

– Vi ser at kvinner oftere faller ut av politikken enn menn når de får sitt første barn.

Forskjellene forplanter seg også til når kvinnene også returnerer til politikken etter fødsel.

Forskerne har funnet ut at sannsynligheten for å bli valgt faller med dobbelt så mye for kvinner som for menn i tilsvarende situasjon.

– Kvinner får dårligere plasseringer på lister eller har lavere sjanse til å bli ordfører, varaordfører eller få plasser i for eksempel formannskapet. Det ser ut som at toget til en viss grad har fått, sier Fiva.

Så hva mener forskerne at dette skyldes?

Økonomene har undersøkt flere hypoteser for å finne årsaken til dette.

Blant annet har man sett på hvorvidt partielitene eller velgerne diskriminerer kvinner som har hatt pause fra politikken i forbindelse med familieforøkelse.

– Men vi finner ikke noen støtte for disse hypotesene.

Økonomene tror man heller finner svaret innenfor husets fire vegger.

– Kvinner ser ut til å ta en større del av omsorgsoppgavene i hjemmet enn det menn gjør, sier han.

Demokratisk problem

Kommuner som har «familievennlige møtetidspunkter» på dagtid, har en høyere andel kvinner i kommunestyrene enn i kommuner med mange møter på ettermiddager og kveldstid.

Derfor kan møtetidspunktene være en god plass å starte for å utjevne forskjellene, sier Fiva.

– Det er ett tiltak som potensielt kan bidra til å redusere karrieregapet.

Økonomene mener det er nødvendig å utjevne denne kjønnsforskjellen. Blir denne ulikheten for stor, vil det bli et demokratisk problem, sier Fiva.

– For det første spiller det inn på politikken som føres.

I tillegg nevner Fiva at man går ut ifra at talent er jevnt fordel på kvinner og menn i samfunnet.

– Derfor et er viktig å få med seg de beste folkene. I tillegg vil kvinner i toppen av politikken være gode forbilder.

Har tatt grep

Tilbake i Hadsel kommune sier ordføreren at problemstillingen har vært på dagsorden i lengre tid.

– Vi vet at kvinner og menn er folkevalgte frem til de får barn. Deretter fortsetter flest menn, mens kvinner ofte faller fra. Denne innsikten på flere ta tak i.

Derfor har kommunen tatt aktive grep for å sikre at flest mulig som ønsker å delta i politikken, kan har mulighet til det.

– Vi har et tydelig reglement som fastsetter møtetid, og det er godtgjøring for barnevakt som gir en nødvendig forutsigbarhet.

Likevel mener ordføreren at det kan gjøres mer.

– Likestillingssenteret har pekt på forholdet mellom godtgjøring og frikjøp. Her bør det komme en nasjonal anbefaling. Ingen skal tape penger på å ha politiske verv.

Hun mener også man bør se på om ikke denne godtgjøringen skal være pensjonsgivende.

«Møter til besvær»

Høsten 2021 tikket det inn fortvilte e-poster til Likestillingssenteret.

De kom fra kvinner i kommunestyrer rundt om i landet som opplevde å ikke bli hørt i debatter rundt møtetidspunkter.

Det ble starten på en studie som skulle se hvordan møtetidspunkter og godtgjørelser påvirket deltakelsen i lokalpolitikken.

145 kommuner ble med i prosjektet som fikk tittelen «Møter til besvær».

– Det som var mest interessant var at det var en stor geografisk forskjell.

Det sier Annette Solberg, som ledet prosjektet i Likestillingssenteret.

– Bor man i de tre nordligste fylkene eller på Vestlandet, er sannsynligheten stor at møtene er på dagtid. Men bor man i Sør-Norge eller Østlandet, er det nesten utelukkende møter på kveldstid.

De fant også ut at møter på dagtid ikke hadde så stor innvirkning på den totale andelen kvinner.

– Men med en gang vi så på andelen som hadde barn under 12 år, var det betydelig flere småbarnsforeldre i kommunestyrer med møter på dagtid. Så det har mye å si for familielivet, både hos menn og kvinner.

60-åringenes tumleplass

Likestillingssenteret mener at det kan være en fordel å lytte til mindretallet i debatten om møtetidspunkter rundt om i kommunene.

– Det er viktig å inkludere folk. En løsning kan være å gå for den gylne middelvei. På Innlandet har de hatt gode resultater med vekselvis møter på kveldstid og dagtid.

Hun roser ordføreren i Hadsels valg om stille til gjenvalg.

– Jeg tenker det er kjempebra. Det hun sier at hun er storforbruker av kommunale tjenester er et viktig poeng.

Solberg peker på at det ofte er høy snittalder i kommunestyrene.

– Det har blitt 60-åringenes tumleplass. Derfor er det kjempeviktig å ha folk som ser hvordan barnehager og skoler fungerer i praksis, og hvordan politikken i kommunen slår ut i praksis.

Kjent problematikk

– I det siste har det vært mye mer fokus på toppolitikere som prioriterer familien og at det er vanskelig å kombinere med livet i toppolitikken. I lokalpolitikken har nok dette vært kjent i mange år.

Det sier politisk kommentator i NRK, Tone Sofie Aglen.

For på øverste nivå i norsk politikk har flere ledende personer den siste tiden valgt å prioritere familie over karriere.

I høst trakk Audun Lysbakken seg som leder for Sosialistisk venstreparti.

Ved årsskiftet takket Kari Elisabeth Kaski nei til å stille til valg for å bli hans etterfølger.

Sist sommer trakk Une Bastholm seg som leder for Miljøpartiet de grønne.

– Det å være partileder er et verv som krever ekstraordinær innsats. Det krever mye tid og energi. Jeg har to små nydelige jenter i barnehagealder, som jeg gjerne vil ha mer tid til, uttalte Bastholm da hun gikk av i fjor sommer.

Tar hensyn til elgjakt

Aglen tror mange kommuner sliter med å finne en møteform som passer alle.

– Man ser at kvinner vegrer seg fra å bruke kvelder på politiske møter som kolliderer med familielivet.

Hun trekker frem eksempler på at man i en del kommuner har tatt hensyn til elgjakt når man har bestemt møtekalenderen.

– Tradisjonelt har man kanskje tatt litt for lite hensyn til familielivet.

I tillegg nevner hun at en hard tone og et tøft debattklima gjør at mange vegrer seg fra å delta i lokalpolitikken.

– Kanskje bør man snakke frem lokalpolitikerne i større grad?

– Er det bekymringsverdig at vi ikke hører om flere menn som trekker seg pga. familielivet?

– Jeg tror det er noe som kommer mer og mer, og at vi henger litt etter i dag. Audun Lysbakken sa at det var beintøft å forene politikken og familien. Fylkesnes sa også mye av det samme som Kaski.