Det regjeringsoppnevnte utvalget la 1. desember fram sitt forslag til endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning.
Utvalget vil blant annet fjerne alle tilleggspoeng, og fjerne muligheten til å forbedre karakterer ved å ta opp fag som privatist.
Nettavisen Khrono skriver onsdag at det vil favorisere kvinnene. Årsaken er enkel: Jenter får i snitt bedre karakter enn gutter – og vil dermed tjene mest på at karakterene fra videregående teller mer.
Det betyr at kvinneandelen, som allerede er stor på mange prestisjestudier, vil bli enda større.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har regnet på hva konsekvensen av forslaget vil bli.
Kvinneandelen på for eksempel profesjonsstudiet i psykologi vil øke fra 72 til 81 prosent som en følge av endringen, ifølge Khrono.
På veterinærstudiet hopper kvinneandelen opp i 95 prosent.
En uønsket konsekvens som må motvirkes, mener Marianne Aasen. Det er hun som leder Opptaksutvalget.
- Les også:
Vil ha kjønnskvoter
Derfor har utvalget samtidig foreslått tiltak som skal virke motsatt. Det viktigste er kvoter basert på kjønn ved studier med svært skjev kjønnsfordeling.
De beste søkerne innen sin kvote vil da komme inn på studiet.
UTVALGSLEDER: Marianne Aasen har sett på systemet for opptak til høyskoler og universiteter i Norge.
Foto: Su thet mon– På den måten vil vi sørge for at det kommer inn et tilstrekkelig antall av begge kjønn, forklarer Aasen.
Hun forteller at utvalget har foreslått at kvotene skal ligge på omkring 30 prosent. Såpass må det være for at tiltaket skal ha ønsket effekt, mener de.
– På mange av disse studiene er det små kull, og da monner det ikke med for eksempel 10 prosent menn.
Ifølge Aasen er det egentlig to prinsipper som stanger mot hverandre når man skal vurdere for eller mot kvoter.
– Det er en inngripen i individets liv som noen kan oppleve som urettferdig. Men vi mener samfunnshensyn tilsier at det er riktig likevel.
Det lønner seg for øvrig allerede å være mann på enkelte studier. Ved veterinærudanningen på NMBU gis det to mannepoeng.
Ved profesjonsutdanningen i psykologi i Bergen, Oslo og Trondheim får du ett mannepoeng.
Totalt gis det kjønnspoeng til menn ved seks forskjellige studier.
Kvinnene får ekstrapoeng ved ti forskjellige linjer, særlig innen ingeniørfag.
– Kjønnene har ulike preferanser
Aasen viser til flere eksempler. Veterinærstudiet er som nevnt nesten totaldominert av kvinner.
– De to kjønnene ser ut til å ha ulike preferanser om hvor de vil jobbe. Nå er det for eksempel mangel på veterinærer i landbruket, hvor det trengs spesialister på større dyr.
– Trolig skjer dette på grunn av at kvinner dominerer studiet og tradisjonelt foretrekker å jobbe med smådyr. Det viser at skjev rekruttering i studiene kan få konsekvenser for samfunnet senere.
Marianne Aasen forklarer at også et annet tiltak som blir foreslått innført, vil virke til mennenes fordel.
Opptaksprøve
Utvalget vil at søkere, som trenger en ny sjanse for å komme inn på et studium, skal kunne ta en opptaksprøve. 20 prosent av plassene settes av til en slik opptaksprøvekvote.
– Ved opptaksprøver i Sverige viser det seg at menn gjør det litt bedre enn kvinner. Hvorfor det er sånn vites ikke, men det motvirker noe at kvinner får bedre karakterer på videregående, sier hun.
– Må rangeres rettferdig
Men ikke alle i utvalget var enige i dette. Ingeborg Marie Østby Laukvik og Kristin Schultz mener at det ikke skal være kjønnskvotering.
Jusstudent Kristin Schultz er en del av Opptaksutvalget.
Foto: Privat– Det er snakk om en prinsipiell dissens. Skulle man først hatt kjønnskvoter er jeg enig i innretninga. Men jeg mener prinsipielt at man skal ta sikte på å finne de best kvalifiserte søkerne. Da må man også rangere dem på en rettferdig måte, sier Kristin Schultz til NRK.
Schultz er jusstudent, et studium hvor syv av ti nye studenter er kvinner. Hun er også tidligere leder av Elevorganisasjonen.
Hun er enig i at kjønnsforskjeller er et stort samfunnsproblem, men hun mener at egne kjønnskvoter blir en symptombehandling av et problem som ligger dypere, og som starter allerede på barneskolen.
– Man ser i mange tilfeller at problemet ikke nødvendigvis er at det underrepresenterte kjønnet ikke klarer å konkurrere seg inn, men at det ikke er så mange søkere. Derfor blir det symptombehandling. Da må man jobbe med å få flere til å ville søke seg inn, sier hun.
Mener det finnes andre løsninger
Hun mener det finnes andre og bedre alternativer til kjønnskvoter.
– Dette handler nok mye om hvordan videregående skole er lagt opp. Kanskje vi må bli flinkere til å gjennomføre vurderingssituasjoner som appellerer bedre til gutter. Nå er det mye prøver som jenter statistisk sett presterer bedre på, sier hun, og legger til:
– Vi mener at det er opptakssystemets rolle å finne de best kvalifiserte søkerne på en god og rettferdig måte. Da må også søkerne kunne konkurrere seg inn på bakgrunn av egenskaper de selv kan påvirke, og ikke eksterne faktorer som kjønn eller bakgrunn.
