NRK Meny
Normal

Han var «Folkets fiende nummer 1»: Kina trenger minst 10 år til

Professoren Fang Li-Zhi var Kinas «most wanted» etter demokratiopprøret i 1989. - Det vil ta minst 10 år før Kina endrer seg, sier han som myndighetene mener forledet studentenes sinn med sine tanker om frihet og demokrati.

Video Li Zhi Fang

NETT-TV: Intervju med Fang Li-Zhi.

- Omverdenen, vi i eksil og Nobels fredspris kan dytte på, men forandringen i Kina må komme innenfra, men det vil ta tid. Minst 10 år, sier professoren til NRK.

Han er i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo.

Liu Xiaobo, som selv deltok i sultestreiken på Den himmelske freds plass sammen med flere intellektuelle, har dedikert fredsprisen til ofrene etter studentopprøret i 1989.

Fang var de protestvillige studentenes store forbilde, og professoren i astrofysikk ble regnet som Kinas mest frittalende opposisjonelle på 1980-tallet.

Fang Li-Zhi mener måten det kinesiske lederskapet har taklet tildelingen av fredsprisen til sin gamle venn på, er lite smart.

- Jo mer de bråker og protesterer, jo mer kjent blir det. Størsteparten av befolkningen i Kina får ikke slike nyheter. Men mine venner i Kina vet nå alt, de leser om prisen og reaksjonene på blogger på Internett, selv om avisene ikke skriver om det.

- Mange identifiserer seg med Liu Xiaobo i kampen for et mer friere Kina, og anser fredsprisen som en oppmuntring, mener professoren, som han kjenner fra Beijings universitetsmiljø og er en personlig venn av, men som han ikke har sett siden de dramatiske ukene i 1989.

Asyl av presidenten

For det er 20 år siden Fang Li-Zhi forlot hjemlandet. I et amerikansk transportfly, fra en kinesisk militærbase.

Da hadde han og hans kone Li Shuxian tilbragt et helt år inne på den amerikanske ambassaden i Beijing. Tilbudt asyl av president George H.W. Bush personlig.

Til og med vinduene på rommene var spikret igjen, for å sikre at ekteparet ikke ble tatt med makt av kinesisk politi. De så ikke dagslys på ett år.

- Ambassadøren hadde CIA-bakgrunn og tok ingen sjanser. Vi fikk heller ikke lufte oss i hagen. Da vi forlot ambassaden i en lukket bil med sotede vinduer, stod kinesiske soldater utenfor i givakt på grunn av VIP-nummeret på bilen.

- Men så var det bare meg, en av dem de mest ønsket å få tak i, forteller professor Fang og ler.

Han var blitt utvist fra kommunistpartiet i 1957, for å ha krevd reformer i det kinesiske utdanningssystemet og kritisert marxismens fordømmelse av vitenskapelig fysikk.

Han grunnla fysikkstudiet på Beijings vitenskaps- og teknologiuniversitet, men havnet stadig i klammeri med myndighetene for sine tanker om individuell frihet og demokrati.

Fang Li-Zhi og Li Shuxian

Fang Li-Zhi og Li Shuxian har ikke vært tilbake i Kina siden 1990.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Under kulturrevolusjonen ble han forvist til et kollektivbruk for å bli «reorientert» - uten at det hjalp stort.

Etter Maos død, fikk han noen år med vitenskaplig frihet, før han falt i unåde hos makthaverne igjen. Hans frittalenhet og systemkritikk vant derimot gjenklang hos en stadig voksende gruppe studenter.

- For å diskreditere meg, ble alle mine taler og tekster utgitt i en bok, utgitt av regimet. Men det de ikke hadde regnet med, var at tekstene slo an. Men ikke mot meg, men mot regimet.

- Dermed måtte de inndra alle bøkene de hadde trykket og distribuert. Etter hvert ble bøkene solgt under disk, som svartebørsvare. Folk tørstet etter kritiske røster, forteller Fang Li-Zhi.

Åndelig forbilde

Han underviste på universitetet for vitenskap og teknologi og ble til tross sin fortid, universitetets visepresident, kona Li Shuxian var fysikkprofessor på Peking-universitetet.

Ekteparet ble i mange år fulgt tett av myndighetene.

- Det stod alltid en rekke politibiler utenfor der vi bodde, og fulgte oss gjennom døgnet. Jeg var ikke så kjent som minn mann, og det hendte fra tid til annen at det ringte på en politimann og bad meg identifisere meg, i mitt eget hjem, forteller hun.

Begge hadde dem som kom til å lede studentopprøret i 1989 som sine studenter. Begge hadde innprentet studentene den vitenskaplige uavhengigheten. Friheten og forpliktelsen en forsker eller intellektuell har til å søke ny kunnskap. Bakom lå demokratiidealene, som de begge delte.

Fang Li-Zhi ble av myndighetene anklaget for å motivere studentene i Beijing til å kreve økonomiske og demokratiske reformer. Han ble regnet som deres åndelige forbilde, og kilden til oppvigleriet.

Video Chai Ling var leder for studentdemonstrasjonene

- Selv fikk vi ikke nærme oss Den himmelske freds plass, godt fulgt av politiet som vi var. Så lenge det kun var studenter fra Beijing som demonstrerte, anså Deng Xiaoping, Kinas sterke mann, og partiledelsen, at det var noe man kunne håndtere.

- Men da opprøret vokste og det kom tilreisende studenter og arbeidere fra hele landet, da hundretusener sluttet seg til, var det bare et tidsspørsmål før man ikke kunne tolerere det lenger. Studentene mistet kontroll over situasjonen.

- Jeg tryglet og bad studentene om å komme tilbake til universitetet, hvor det faktisk fantes en frihet til å ytre seg. De kunne slåss for sine idealer videre derfra sammen med oss.

- Jeg prøvde å fortelle at Kina har så mange tusen års historie, at det er umulig å endre samfunnet over natten. Men de kom ikke tilbake, sier Li Shuxian.

En av dem som valgte å bli, var Liu Xiaobo, som hadde sluttet seg til sultestreiken på Den himmelske plass, sammen med flere av dem som i dag befinner seg i Oslo for å hedre ham.

- Vi visste at myndighetene ville reagere, men vi hadde aldri trodd at det skulle skulle settes inn militærstyrker og stridsvogner, sier de begge i dag.

Statsfiender

Morgenen 4. juni 1989 var opprøret over - etter den militære ryddesjauen. Dagen etter mottok de en telefon fra en bekjent, som bad dem komme seg vekk så fort som mulig. Ekteparet forlot arbeidsplassen og tok inn på hotell.

- Dagen etter ringte det igjen, med beskjed om at vi ville bli hentet og kjørt til den amerikanske ambassaden. President George H.W. Bush hadde personlig innvilget asyl, forteller Fang Li-Zhi.

- Ikke lenge etter ble vi begge to vist frem med navn og bilde på det statskontrollerte fjernsynet. Vi stod på toppen av ettersøktlisten, deretter fulgte de av studentlederne som ikke var arrestert. Vi var blitt statsfiender og fiender av folket, fordi de mente vi hadde sådd farlige tanker i studentenes sinn, forteller professor-ekteparet.

Video John Pomfrot

Sønnen til Fang tryglet kinesiske myndigheter om at foreldrene skulle slippes fri.

I ambassaden tilbragte de et helt år, før USA hadde fått forhandlet frem en avtale for dem.

- Da avtalen var i boks, ble vi kjørt til en kinesisk militærbase for fraktes ut av landet. Det er den første og eneste gangen et amerikansk militærfly har fått tillatelse til å lande på en kinesisk militærbase.

- Vi hadde med oss passene våre, og en militær tjenestemann fant det for godt å følge prosedyrene og gav oss likegodt et visastempel på veien ut! Stemplet ut, kan man jo si!

Video Fang

I juni 1990 var avtalen mellom USA og Kina om Fang Li-Zhi klar.

Ikke inn igjen

Siden har de aldri vært tilbake. Leiligheten i Beijing står omtrent som de forlot den morgenen 5. juni 1989. De er ikke fratatt den, og staten nekter den solgt. Nå bor det noen slektninger av Fang Li-Zhi der, for at den ikke skal bli stående tom.

De to sønnene befant seg utenlands da foreldrene ble jaktet på, nå bor de alle i eksil i USA. Fang underviser fortsatt i astrofysikk, ved universitetet i Arizona.

Verken Fang Li-Zhi eller Li Shuxian har ingen tro på at de får vende tilbake til Kina. Flere ganger har de søkt om innreise, men får avslag. De har kommunikasjon med slektninger og venner, men fortsatt følges den med.

- Mailer stanses, og forbindelser brytes på helt merkelige tidspunkter, forteller Li Shuxian.

Selv om Fang Li-Zhi fortsatt er bannlyst i Kina, får han motta og veilede kinesiske studenter på stipendopphold i USA - betalt av den kinesiske stat.

- De vil ikke ha meg, men de vil ha kunnskapen min, sier professoren med en stor dose humor og en smule ironi.

- Navnet mitt er fortsatt forbudt å bruke i aviser og tidskrifter. I vitenskaplige referanser er den kinesiske stavemåten bannlyst, mens den engelske versjonen er godkjent. Skjønn det den som kan! Da jeg tidligere var «forbudt» slettet de bare navnet, slik at det stod et hvitt hull i tekstene, sier han og rister på hodet.

Ting tar tid

Han synes det er svært gledelig at en kinesisk demokratiforkjemper er tildelt prisen. Men han har ikke tro på at det hjelper Kina stort akkurat i øyeblikket.

- Fredsprisen kan være et dytt, vil man ha et moderne samfunn må det inkludere menneskerettighetene. Man kommer ikke utenom.

- Men forandringen i Kina må komme innenfra. Og det vil først skje med full styrke når mange nok har fått utdannelse og kunnskap, slik at de vil og kan kreve sine rettigheter, mener Fang Li-Zhi.

Har du spørsmål om Kina?