Denne teknologien gjør kineserne til Norgesvenner

IKM-sjef Ståle Kyllingstad merker ikke noe til det kjølige forholdet mellom Norge og Kina. Robotene hans selger som varmt hvetebrød i østen.

Ståle Kyllingstad viser frem ROV-simulatoren de bruker for å trene opp ansatte

Ståle Kyllingstad viser frem simulatoren som brukes for å styre de fjernstyrte ubåtene de selger til oljeindustrien. Også i Kina vil de ha ubåtene fra Bryne.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

En behagelig stol i skinn, to joysticker, og to store dataskjermer. Det kunne vært dataspill det var snakk om, men det er nesten virkelighet.

– Det er en treghet i systemet, sier Ståle Kyllingstad mens han prøver å styre den fjernstyrte ubåten fra ROV-simulatoren.

Ståle Kyllingstad i ROV-simulatoren de bruker for å trene opp ansatte

Ståle Kyllingstad i ROV-simulatoren de bruker for å trene opp ansatte.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Styringen går med vekslende hell, for det som egentlig er jobben hans er å selge, og utvikle disse ubåtene og diverse annet utstyr, til oljeindustrien. Og han selger både ute og hjemme, og gjerne til Kina.

For selv om Norge og Kina har et kjølig politisk forhold så går det på skinner i næringslivet. For IKM har det til og med blitt til investeringer i en fabrikk i Kina.

– Vi merker så å si ingenting til støyen som har vært rundt Kina.

Økte med nesten 20 prosent

Det bygges rigger og skip over en lav sko i Kina, og mange av disse vil ha norsk utstyr. Og det merkes på tallene, fra 2012 til 2012 økte eksporten med 17 prosent til Kina. Og sammenligner man første halvår i fjor med første halvår i år er økningen 18,7 prosent.

Per Gunnar Rønningen i Westad under oljemessen ONS 2014

Per Gunnar Rønningen i Westad reiser ofte til Kina. Stort sett går handelen bra, men visumet er det verre med.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Per Gunnar Rønningen, i Geithus-bedriften Westad, selger ventiler til skipsindustrien. Og han opplever stabil og god etterspørsel fra Kina.

– For oss er det «business as usual». Den eneste utfordringen er litt praktiske vanskeligheter med å komme oss til Kina forbundet med visumregler, sier Rønningen.

Og det er han ikke alene om. For selv om handelen går opp, og kinesiske verft og selskaper vil ha norske produkter, så kan det være vanskelig for nordmenn å reise bort.

– Det er jo en utfordring med visum. Før fikk man kanskje visum for et halvt år av gangen, nå får man kanskje for en gang, maks to, sier Gunn Vik i Intsok.

Hun jobber for å få norske selskaper inn i Kina, Singapore og Korea. Og hun opplever at det er stor interesse begge veier.

Vil ikke spekulere

Men det var dette visumet da. Og den bekymringen får også næringsminister Monica Mæland høre.

Næringsminister Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK
Seniorøkonom Kjersti Haugland i DnB

Seniorøkonom Kjersti Haugland i DnB sier tallene ikke peker på at det er noe spesielt dårlig forhold mellom Norge og Kina.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

– Vi får noen tilbakemeldinger fra selskaper om at de opplever vanskeligheter, men handelen med Kina er høy.

– Hvordan hadde det vært hvis ikke Nobelprisen hadde provosert kinesiske myndigheter?

– Hvordan den hadde vært hvis situasjonen var en annen, skal jeg ikke spekulere i, sier Mæland.

Men ifølge analyser fra DnB er ikke økningen i handel med Kina noe mindre i Norge enn land man gjerne sammenligner seg med. Men det er ingen grunn til å la situasjonen være som den er, mener Kyllingstad.

– Det er enormt med folk og enormt med muligheter i Kina, så jeg tror Norge bør bestrebe seg på å få forholdet i orden. Også tror jeg vi skal være glad for at næringslivet takler det på en rolig og stille måte, avslutter Kyllingstad mens han styrer den virtuelle ubåten på plass under havet.