– Situasjonen for villaksen skal bestemme alt jeg foretar meg

– De må jobbe hver eneste dag med problemene lus og rømming, sier Sandberg.

Etter å ha sett «Den fantastiske villaksen» på NRK kommer fiskeriministeren med et klart budskap til en næring som nærmer seg å eksportere laks for 70 milliarder kroner i året: Bli kvitt lakselus-problemet, og slutt og la laksen rømme fra anleggene.

– Vårt felles mål er livskraftige villaksbestander side om side med en havbruksnæring i vekst. Og er det noen som er tjent med at miljøet er godt nok, så er det oppdrettsnæringen, sier Per Sandberg.

Men situasjonen for villaksen er per mars 2018 ikke oppløftende. Ifølge en ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er 41 prosent av alle de 448 norske laksebestandene i dårlig stand. Bare én av fem elver (20 prosent) er i god eller svært god stand.

Antall villaks som kom tilbake til elvene etter sin vandring i havet er halvert siden 1980-tallet. I 2016 kom det en halv million laks tilbake.

Årsakene til dette er forskerne i rådet krystallklare og enige om:

– De største negative påvirkningene på laksebestandene er rømt oppdrettslaks og lakselus, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Lover å styre etter status for villaksen

Lakselus dreper rundt 50 000 villaks hvert eneste år. Rømt oppdrettslaks blander seg med villaks og gjør arten svakere.

Dette liker fiskeriminister Per Sandberg dårlig, og etter å ha sett hvordan det jobbes med å ta vare på villaks i NRK-serien, sier han nå hvordan arten skal være hans ledestjerne.

• SE HELE SERIEN: Den fantastiske villaksen

– I alt jeg foretar meg innen havbruk så har jeg alltid med meg villaksen. Den er konstabelen min, sier Sandberg.

Ministeren mener trafikklysordningen, som krever at oppdretterne har kontroll på lusesituasjonen, gir både myndigheter og oppdrettsnæring tydelige meldinger om å legge ned et stort arbeid for å redusere den negative påvirkningen næringen har på miljøet rundt seg.

– I tillegg må vi ha en nullvisjon om rømming. Der det skjer rømming må næringen ta ansvar for å fiske ut den rømte fisken fra elvene, mener han.

– Vi tar ansvar!

Administrerende direktør, Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, mener oppdrettsnæringen har vist at de tar ansvar for problemene. Resultatene er spesielt positive når det gjelder rømming, mener han.

– Vi har fått ny teknisk standard på oppdrettsanleggene, og holder kurs for våre medlemmer for både å gi kunnskap og bevissthet om hvordan unngå rømming. Det har gitt solide resultater. Rømningsnivået nå er på et særdeles lavt nivå, mener Ystmark.

Han legger til at næringen i løpet av året også innfører sporingsordninger som gjør at rømt laks kan spores tilbake til det ansvarlige selskapet.

• LES OGSÅ: Toppsjef i Marine Harvest er anmeldt for grov miljøkriminalitet

– Næringen tar stort ansvar, mener han.

– Null lus og null rømming

Norsk Industri, som siden mars 2015 har hatt verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest under sine vinger, mener næringen må gjøre det som kreves for å komme bort fra diskusjonen om negativ miljøpåvirkning.

– Vi har en tre ganger nullvisjon: null lus, null rømming og null ressurser på avveie. Vi jobber med mange ulike industrier i Norge, og må komme videre fra denne diskusjonen i oppdrettsnæringen, mener fagsjef for akvakultur, Petter Arnesen.

Arnesen sier næringen fremover må sørge for å drive på en måte som beviselig ikke har negative effekter på villaksbestanden.

• LES OGSÅ: I snitt dør hver femte oppdrettslaks før slakt

– Næringen forstår jo at det viktigste for omdømmet er rømming og lus. Da må næringen bare sørge for at fisken ikke rømmer. Det må være prioritet nummer én. Rømt fisk er jo også økonomisk tap, sier Arnesen.