Tare fra norske farvann brukes i kosmetikk, matvarer, dyrefor og gjødsel. Det er spådd stor vekst i bransjen. Og nå har produsenten Algea AS satt i gang oppdrett av sukkertare på Orstranda på Frei i Kristiansund. Anlegget kan minne om et vanlig oppdrettsanlegg slik det ligger langs stranda i en fjordarm på Nordmøre.
Maren Esmark er generalsekretær i Naturvernforbundet.
Foto: Eirik Haukenes / NRK
Tron Kjønnø er daglig leder i Algea.
Foto: Eirik Haukenes / NRK– Dette minner om den spede oppstarten av laks og ørret i Norge. Da ble det gitt tillatelser overalt hvor man søkte, uten at man hadde på plass de riktige miljøkravene, sier generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark.
– Helt sprøtt
Tang og tare blir sett på som en lite utnyttet ressurs i Norge. Men etterspørselen er økende. Ikke minst har sushi-bølgen satt nytt fokus på denne marine veksten.
– Det er helt sprøtt at det er gitt konsesjon uten å legge inn noen form for sikkerhetsventiler, sier Esmark til NRK.
Først og fremst er det fôr, kjemikalier, mat, helsekostprodukter, medisin og vitamintilskudd som er de mest aktuelle produktene som har tare som utgangspunkt.
– Forsker på miljø
Daglig leder i Algea, Tron Kjønnø, sier til NRK at taren i vannet ved Frei vokser 3 cm på et døgn. Han forteller også at de har startet et prosjekt sammen med SINTEF der også miljøkonsekvenser blir kartlagt.
– Dette gjør vi uten å være pålagt det, sier Kjønø.
Også Naturvernforbundet påpeker at det ikke er de enkelte driverselskapene de kritiserer. Kritikken retter seg først og fremst mot myndighetene som gir konsesjoner uten at et regelverk er på plass.
– Vi vil ha på plass krav til denne typen virksomhet før det blir gitt tillatelser. Kravene må ikke komme først mange år senere når vi ser problemene, sier Esmark i Naturvernforbundet.
– Er forsvarlig
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har gitt tillatelsen. Kommunikasjonsrådgiver Pål Einar Skogrand skriver i en e-post til NRK at tillatelsene til taredyrking behandles etter akvakulturloven. Miljøhensyn blir ivaretatt etter lovens miljønorm som sier at akvakultur skal drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte.
Han viser til at det også er innhentet uttalelser fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og de enkelte fylkesmannsembetene.
Totalt er det gitt tillatelser til oppdrett av tare på seks steder. I disse tilfellene har Fylkesmannen vurdert faren for forurensning som såpass lav at det ikke har vært behov for å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven, skriver Skogrand.
– Trenger regelverk
Naturvernforbundet mener at departementets håndtering av saken ikke er god nok.
– Miljøkravene til denne typen næring er ikke utformet ennå. Vi har ikke noe lovverk som er tilrettelagt for tareoppdrett, sier generalsekretæren.
