Tegneserier har blitt populære på Instagram og som bøker

I ei sokkelleilighet oppi fjellsida i Molde sitter Eirik Andreas Vik bøyd over iPaden og tegner med en digital penn. På «arket» ser vi Ina: en grubler i slutten av tjueårene som lurer på hva hun skal bruke livet sitt på. Seriens navn Inadekvat, spiller på følelsen av å være utilstrekkelig. I tillegg til at det er et fiffig ordspill på hovedkarakterens navn.

Serien publiseres på Instagram, helt gratis, og det ligger timevis med arbeid bak hver enkelt stripe. Planen er at disse timene skal være lønnsomme på sikt.

Nytt håp for tegneserier

Statistisk sentralbyrå viser at da man begynte å telle tegneserielesing i mediebruksundersøkelsen i 1991, så var det 11 prosent av befolkningen som leste tegneserier daglig. I 2020 hadde tallet falt til 3 prosent.

Tegneseriebransjen har vært ustabil lenge. Men nå kan det være håp i sikte for de som prøver seg på sjangeren.

Nylig toppet boka «Bare vent: Babybobla illustrert» av Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen salgslisten til Bokhandlerforeningen. Litt lenger ned på lista ligger også «Pondus – 20 i stil» av Frode Øverli.

Dramatisk endring

Morten Harper jobber med tegneserier i Norsk kulturråd og har vært tett på bransjen i mange år. Han kan fortelle at det har vært en stor endring av markedet over tid. Forenklet kan vi si at hoveddelen av salget har gått fra hefter til bøker.

Salgstallene går ned et sted og stiger et annet, men samlet sett blir det lest flere tegneserier nå enn på lenge, sier Harper.

– Selv om tegneserieheftene går ned så betyr ikke det at lesningen går ned, snarere tvert om!

Han forklarer at det er flere trender som pågår samtidig.

Tegneserier på skjerm er en ny måte å få vist frem seriene sine på. Og i bokbransjen er det både evne og vilje til å få publisert – og publikum har større betalingsvilje. Antall utgivelser har gått ned, men du får bedre betalt per stykk.

Tegnehannes modell

Internett, og kanskje spesielt Instagram, senker terskelen for å bli sett og delt, og du kan opparbeide deg et trofast publikum som står klart for å kjøpe når du en gang publiseres.

Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som Tegnehanne, er en av de som har fulgt den formelen med en enorm suksess. Hun begynte med gratispubliseringer på nett, og illustrerte historier på bloggen sin. Disse historiene fikk så god respons at Aftenposten tok kontakt og ville gi henne en spalte.

– Jeg hadde nok ikke drevet med dette om ikke tilbudene hadde kommet til meg. Jeg visste hvor stor konkurranse det var om publiseringsplassene, og ville ikke mase. Så jeg tegnet og postet heller ting jeg syns var gøy selv, sier Sigbjørnsen.

Hun sier at en fersk serieskaper ikke skal undervurdere jobben som gjøres i slike gratispubliseringer.

– Det tar tid å bygge opp et publikum som er dedikert nok til å faktisk kjøpe det du selger.

Hør Tegnehanne snakke om den nye boka si i Nitimen:

Optimist

Eirik håper å vise noe folk kan kjenne seg igjen i gjennom Ina sine historier. Han er optimist og har tro på at det går an å slå gjennom.

– Noen kan si at oi, der er det en figur som har opplevd det samme som meg!

LES OGSÅ:

– Det irriterer meg at eg ikkje veit kven som står bak

Ny humorserie tek av på nettet