Talet på nynorskelevar går ned i to av tre norske kommunar. Det siste året har talet på elevar med nynorsk som opplæringsspråk gått ned med 1400. Dei siste fire åra har talet på nynorskelevar gått ned med 6 prosent, skriv Kommunal Rapport.
I Halsa på Nordmøre er det i år 18 nynorskelevar. For eitt år sidan var det 104. Halsa er den kommunen i Noreg som har størst prosentvis nedgang i talet på elevar med nynorsk som hovudmål.
Ola Rognskog er ordførar i Halsa.
Foto: Roar Halten / NRK
Steinar Bergsland er ordførar i Tinn.
- Les også:
- Les også:
Dei aller fleste nynorskelevane går på skular i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 89 prosent av alle nynorskelevane går på skule i eitt av desse fylka.
Telemark har tidlegare vore eit sterkt nynorskfylke. Tinn i Aust-Telemark hadde 130 elevar med nynorsk som hovudmål for fire år sidan. No er det berre fem att, ifølgje den nye statistikken. Også i denne kommunen var det folkerøysting om opplæringsspråket.
– Dette var eit ønskje frå elevane og foreldra. Elevane har moglegheit til å ha nynorsk, men i dag er det berre fem elevar som har vald å halde fram med nynorsk. Berre ein av desse går i barneskulen, seier ordførar Steinar Bergsland til avisen.
- Les også:
Fleire av kommunane med nedgang i opplæringsspråket har nynorsk som administrasjonsspråk. Ei rekkje av desse kommunane er organiserte i Landslaget for nynorskkommunar.
– For oss er ikkje dette nokon hyggelege statistikk. Di meir ungdommar ser at nynorsk vert nytta i dagleglivet, di meir naturleg er det å ta det i bruk. Svært få vekeblad og større aviser nyttar nynorsk, seier styreleiar i Landslaget for nynorskkommunar (LNK), Astrid Myran Aarvik til Kommunal Rapport.