Mener språkåret er blitt «nynorskår»

Onsdag åpnet kulturminister Hadia Tajik det statsstøttede «Språkåret 2013» til rungende applaus i kulturhuset Kilden i Kristiansand.

Men ikke alle er like begeistret over programmet som er lagt fram for det kommende året.

– Problemet med språkåret er rett og slett at det er lagt altfor liten vekt på den målformen som 90 prosent av befolkningen bruker. Det burde vært et inviterende, åpent og deltakende språkår, men hvis vi ser på aktivitetsplanen så er det ingen tvil om at det er lagt opp som et «nynorskår», sier leder i Riksmålsforbundet Trond Vernegg til NRK.

Ville gjerne stilt opp

Vernegg mener at altfor mange av arrangementene som er planlagt har nynorsk som tema, og reagerer på at Riksmålsforbundet og andre bokmålsaktører ikke er blitt invitert med i planleggingen.

– Vi har jo både postkasse, e-post og telefon, så hvis noen hadde ønsket oss med, så hadde vi gjerne stilt opp, sier Vernegg.

På nettsidene til prosjektet heter det at «Språkåret 2013 er ei raus og inkluderande feiring av det norske språkmangfaldet».

Det er en beskrivelse Vernegg kjenner seg lite igjen i.

– Det står at de skal være rause, men jeg synes heller man har vært pokker så kjip overfor den målformen som 90 prosent av befolkningen bruker. Vi tror ikke det tjener nynorsken heller, å gjøre et «språkår» til et rent «nynorskår», sier han.

– Har snorket

Det er Nynorsk kultursentrum som organiserer «Språkåret 2013». Direktør ved senteret, Ottar Grepstad, avfeier kritikken fra Vernegg og Riksmålsforbundet.

– Vi har laget et raust og inkluderende prosjekt der hvem som helst kan gjøre hva som helst, sier Grepstad.

Han peker på at de har fått massiv respons fra flere andre språkaktører, og at alle er invitert til å bli med.

– Så må bare Riksmålsforbundet benytte seg av muligheten og bli med, sånn som andre gjør, sier Grepstad.

– Så riksmålsforbundet har sovet i klassen?

– Ja, de har snorket.

– Ikke et nynorskår

Grepstad er heller ikke enig i at arrangementet bærer preg av å være et «nynorskår».

– Et av hovedmålene for språkåret er at flere nordmenn skal bli glad i at vi har to språk, og ha respekt for dette. Vi hadde et flertall av bokmålsbrukere i styringsgruppa som planla språkåret, og har vært veldig bevisste på at dette ikke skal bli et nynorsktiltak alene, sier han.

Trond Vernegg i Riksmålsforbundet synes ikke det er godt nok at de først nå blir invitert med inn i varmen.

– Det er som å invitere noen med på å skrive bok etter at den er gått i trykken. Vi har verken snorket eller sovet. Språkåret har fått store ressurser, og da bør det ikke være sånn at man må bruke «let og finn»-metoden for å ta kontakt, sier han.

• Les også: Språkåret 2013 åpnes i Kristiansand
  
• Les også: Velger bort nynorsken
  
• Les også: Vil ikkje ha Norge på nynorsk
  
• Les også: Opptur for nynorske bøker