Fylkesmannen deler årlig ut en Kulturlandskapspris som går til en eller flere gårdsbrukere som utmerker seg med miljøvennlig og bærekraftig drift. Naturen vår gror igjen med moderne gårdsdrift, men prisen skal markere og løfte frem de som gjør en ekstra innsats.
Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset.
Foto: Gunnar Sandvik / NRK– Vi opplever at mye av det som vi forbinder med naturlandskap er i forandring og det landsskapet som vi husker, ikke er slik som vi husker det, sier landbruksdirektør Anne Berit Løset.
– Nå skal det sies at alle de som er aktive i landbruket gjør en ganske stor innsats for kulturlandskapet, men vi bruker denne prisen for å løfte frem eksempler, legger hun til.
Forutsetninger
Regjeringen har utpekt 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal er et av dem. I dette området er prisen delt ut to ganger. Både til Pål Svisdal og til Anne Grete Røymo og mannen Roy Andersen i fjor.
Men spørsmålet er om det er gode nok forutsetninger for at gårdsbrukerne skal ta vare på kulturlandskapet.
– Det har vært påvirka politisk gjennom mange år til at bonden skal ta hensyn og selge kulturlandskapet, men markedsøkonomien virker i motsatt retning, sier organisasjonssjef Arnar Lyche i bondelaget i Møre og Romsdal.
Gode kandidater
Organisasjonssjef Arnar Lyche i bondelaget i Møre og Romsdal.
Foto: Gunnar Sandvik / NRKHan mener Møre og Romsdal har mange gode kandidater og at vi trenger dette fokuset på kulturlandskapet som en slik pris kan gi.
– Vi har mye fantastisk flott kulturlandskap og det er en utfordring å holde det ved like.
– Hvordan kan en slik pris virke?
– Det kan stimulere bønder til å jobbe for at kulturlandskapet rundt dem skal bli fint for oss andre.
Før 1. august kan du sende forslag til Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
