Bondelagsleder om endring av timetallet: – Et steg i riktig retning

Torsdag stemte Stortinget over inntektsberegningen til bøndene.

Dette ble blant annet vedtatt:

• Det er flertall for timetall på 1750. Bøndene ønsker 1700 i timetall.

Dette ble blant annet forkastet:

• Inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027.

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) håpet å få flertall for et mål om å tette inntektsgapet, men fikk altså ikke dette til.

– Jeg registrerer med en viss overraskelse at et flertall på Stortinget, til tross for at de har uttrykt stor støtte for det i debatten, stemmer mot et nytt inntektsmål, sier Pollestad til NTB.

– Dette er spinn fra Geir Pollestad. De fleste partier er enige i regjeringens inntektsmål isolert sett, sier Rasmus Hansson (MDG) i en e-post til NRK.

Han sier Pollestad har pakket det inn i forutsetninger som ikke vil gi flere bønder en levelig økonomi.

– Regjeringens tallgrunnlag vil føre til færre bønder og svekket matsikkerhet. Det kan ikke MDG gå med på, mener han.

Synes du det er vanskelig å henge med? I denne nye Kommentert-episoden blir bondeopprøret forklart:

– Selsom opplevelse

Leder av Norges Bondelag Bjørn Gimming sier det ikke gikk helt som de hadde håpet.

– En selsom opplevelse hvor bøndene og landbruket har blitt en kasteball mellom ulike politiske standpunkter og stor usikkerhet.

Han sier likevel at de har kommet et stykke på vei med timetallet som er blitt redusert fra 1845 til 1750.

– Det er et steg i riktig retning.

Gimming sier han sitter igjen med en følelse av at denne viktige saken har blitt redusert til et politisk spill.

Han tror mange bønder føler seg som en kasteball i et spill bøndene ikke skjønner så mye av.

Henrik Nordtun Gjertsen er leder i Norges Bygdeungdomslag. Han er opprørt over det som har skjedd på Stortinget.

– Dette er skandale, og spill med framtiden til ungdommen i landbruket.

Norges Bygdeungdomslag organiserer over 7000 ungdommer med tilknytning til landbruket.

– Det finnes et flertall på Stortinget som kunne forbedret regjeringens forslag, men det politiske spillet har fratatt oss både opptrappingsplan og forutsigbarhet for framtida, skriver han i en e-post til NRK.

Reduserte timeantallet i siste liten

Regjeringen var først enige med Høyre og Venstre om at man la til grunn 1845 timer i året for bøndene, men i siste liten, i dag tidlig, foreslo regjeringen heller 1750 timer per årsverk.

– Det vil fortsatt være høyere enn det andre folk arbeider, men det kan vi støtte, sa Rasmus Hansson fra MDG og flere andre partier i dag tidlig.

Det ble vedtatt med 63 for og 38 mot i Stortinget.

– Regjeringen bryter enighet med oss, sa Lene Westgård-Halle (H) i Stortinget.

Hun mener Arbeiderpartiet er vinglete og ikke til å stole på, på grunn av endringen i dag tidlig.

Etter at regjeringen gikk tilbake på forslaget om hvilket timetall som skal legges til grunn når man beregner bøndenes inntekt, trakk Høyre seg fra avtalen de hadde gjort med regjeringen.

– Å bryte en avtale uten å involvere avtalepartneren er ikke bare uryddig, det er også uredelig. Det beklager jeg, sier Halle.

SV, MDG, KrF og Rødt stilte seg umiddelbart bak endringen.

Halle påpeker at forslaget vil ha store økonomiske konsekvenser.

– Dette har vært en sak som har hatt ganske kort tid på seg, det kan vi beklage. Mye samtaler på tvers med alle partier.

Det sier Solveig Vitanza i Arbeiderpartiet.

Hun forteller at de har ønsket et bredt flertall for punkter i planen, og mener de har vært tydelig hele veien for alle partier på at de har ønsket å endre timetall.

Reagerer: – Det er en farse

SVs Torgeir Knag Fylkesnes har vært saksordfører for saken. Han har bare ett ord for å beskrive regjeringens håndtering av saken:

– Uforståelig.

Alfred Bjørlo fra Venstre sier i Stortinget at han reagerer på at regjeringen har lagt fram et forslag i en stor og viktig sak etter en lang og grundig prosess og snur rett før.

– Det er en farse, kanskje til og med en kjøttfarse.

Etter at regjeringen la frem meldingen har det vært et stort engasjement for å gjøre forbedringer, sa Pollestad i Stortinget.

– Ap og Sp har valgt å lytte til det. Vi har hørt på folk, derfor har vi lagt frem et forslag om å redusere timetallet ned.

Han la til:

– Fram til 2027 skal norske bønder få økt inntekten sin med om lag 220.000 kroner utover det andre grupper har. Det er en betydelig satsing på norsk matproduksjon.

Sov utenfor Stortinget

I natt har det vært bønder, telt og traktorer utenfor Stortinget.

Flere bønder NRK snakket med i dag tidlig sa forslaget på 1850 timer ikke er basert på ærlige tall.

Marthe Ilseng Spangen er grisebonde i Løten. Hun møtte opp i dag tidlig utenfor Stortinget.

– Vi trenger tall som er riktig og det trenger vi fordi vi har store investeringer vi skal gjøre, sier hun.

Hun nevnet blant annet maskiner og andre ting.

– Det krever at vi tar opp lån og det gir oss en risiko. Vi trenger å vite at de er villig til å satse på det vi driver med.

Kari Sigrunn Lysne er styremedlem i Vestland bondelag. Også hun deltar på demonstrasjonen utenfor Stortinget i dag.

– Dette er innmari viktig, for dette er jo den verste tiden for oss uansett. Det er midt i lammingen, og midt i våronnen for mange. Likevel velger de å reise til Oslo. Dette er ingenting som vi tar lett på. Det kommer folk fra hele landet.

Det er første gang siden 1970-tallet at regjeringen utformer en beregning av grunnlaget for bøndenes inntekt.

Det danner grunnlaget for jordbruksoppgjørene som kommer de neste årene.

Derfor betyr denne utregningen svært mye for bønder.