– Dette er velferdsteknologi på dyr på et ganske høyt og avansert nivå, sier sauebonde og forsker Kristin Sørheim i Torjulvågen i Tingvoll.
Hun er med på forskingsprosjektet "Sensorteknologi" ledet av Norsøk i samarbeid med Nibio, NTNU og Veterinærinstituttet.
- Velferdsteknologi på høyt nivå, sier forsker Kristin Sørheim.
Foto: Gunnar SAndvik/NRK– Vi har operert inn sensorer som skal måle temperaturen og hjertefrekvensen på dyret gjennom hele beitesesongen. Disse sensorene gir beskjed til en GPS-klave som til enhver tid har posisjonen til dyret.
Formålet med sensorene er at de på et veldig tidlig tidspunkt skal oppdage om et dyr holder på å få en sjukdom, for eksempel at dyret får feber eller at det blir jaga av en hund eller et rovdyr.
– Dette kan man se på hjertefrekvensmåleren, og når bonden får et varsel om dette kan han rykke ut i tide å forhindre sjukdom og tap og dårlig dyrevelferd på husdyr på beite, sier Sørheim.
Sauer sankes inn i Torjulvågen etter å ha prøvd sensorene i praksis.
Foto: Gunnar Sandvik/NRKVil bedre dyrevelferden
Med to millioner sau og lam på sommerbeite i utmark hver sommer, er det store tap. Teknologiprosjektet kan være et viktig redskap i kampen for å sikre bedre dyrevelferd på beite.
– Sensorene gir oss masse spennende informasjon, sier forsker Lise Grøva i Nibio. Dette er banebrytende for det er ingen som tidligere har gjort slik forsking på sau. Tanken er at vi kan få vite litt om hva som skjer med helsa til dyra på utmarksbeite. Der har vi store utfordringer med sjukdom og tap på grunn av rovdyr. Ved å ha mer kunnskap og kunne fange opp sjukdom tidlig, kan vi gi bedre dyrevelferd.
Drømmen er at sauebonden kan sitte hjemme ved PCen og følge med på hva som skjer på utmarksbeite med husdyra. Teknologien er under utvikling og forskingsprosjektet kan gi verdifull kunnskap.
Forskerne i arbeid på sauegården i Torjulvågen.
Foto: Gunnar Sandvik/NRK