Ruben Nygård sjekkar at alt er klart til å sette kursen nordover mot Finnmarkskysten rett over påske.
Han er 23 år, og for andre år på rad tek han styrmannsskule i Ålesund samstundes som han reiser på tokt midt i eksamenstida.
–Lærarane har vore samarbeidsvillige, så eg har fått til både skule og arbeid. Det er spennande. Eg har alltid hatt interesse for fiske og fangst. Då er kvalfangst den perfekte kombinasjon, seier Nygård, som er skyttar om bord på kvalfangstskuta «Marie»
Medan andre sjømatnæringar i Noreg set nye rekordar, er kvalfangstnæringa sårbar. Miljøet er lite, etterspurnaden etter kvalkjøt er avgrensa og marginane er små.
I år er 16 skuter innmeldt til årets fangst etter vågekval ifølge Fiskeridirektoratet
Det aller meste av kjøtet vert selt i Noreg. Internasjonalt har de norske kvalfangsten vore omstridt i ei årrekke. Det einaste landet som importerer kval frå Noreg er Japan.
– Store utfordringar
– Dei som driv med kvalfangst i dag har store utfordringar. Den største av dei er å få selje kjøtet, seier styreleiar i Norsk Hval, Øyvind André Haram.
Dei siste åra har det vore fanga mykje mindre kval enn den nasjonale kvoten.
I 2021 var kvoten på 1278 dyr, fangsten enda på 577.
I år er kvoten 917 vågekval.
Ifølge Havforskningsinstituttet er det over 100 000 vågekval i norske farvatn.
Kor mykje av kvoten som vert tatt, kjem i stor grad an på etterspurnaden etter kjøt.
Haram meiner mykje av det dårlege ryktet til næringa kjem av tidlegare tiders synder. Men å få selje meir til andre land verkar lite sannsynleg, så Norsk Hval fokuserer for det meste på å få nordmenn til å ete meir kval.
– Kvalkjøt er eit fantastisk produkt, og frå eit berekraftperspektiv er næringa viktig. Sjøpattedyr et enorme mengder fisk. Det er viktig at ein haustar også frå denne delen av næringskjeda, seier Haram.
Gler seg til tokt
No gler Ruben Nygård seg til å kaste loss. Ein munnleg eksamen skaper litt hovudbry, men han håpar å få ta den via videosamtale frå Finnmarka.
Meldinga om at årets fyrste kval nyleg blei skoten av kvalfangstskuta «Kato» utanfor Vardø gir motivasjon. Han kjenner kvalfeberen melde seg.
Næringa sitt rykte tenkjer han ikkje så mykje på.
– Vi må jo ha mat. Eg skjønar ikkje at det skal vere så stor forskjell på å slakte ei ku og å skyte ein kval. Kvalen har hatt eit godt liv og har levd fritt i havet. Vi har stort fokus på å skyte under gode forhold, slik at dyra ikkje lid, seier Nygård.