Fiskeriministeren vil skyte mer kval

Hver sommer ligger «Kato», den største kvalfangstskuta i flåten i Barentshavet og jakter på vågekval. I dag er det bare Island og Japan som driver fangst på kval i tillegg til Norge.

I fjor halte mannskapet 134 kval om bord. I år er kvoten på 999, men fiskeriministeren ønsker altså det dobbelte.

– Vi kan doble kvoten med en ny beregningsmodell som vi mener er riktig. Men vi trenger to tredels flertall i den Internasjonale kvalfangstkommiteen. Det fikk vi ikke, innrømmer ministeren som nekter å gi seg på sikt.

Kvalsommer

I tønna og på styrhustaket sitter mannskapet og speider. Har de kval i sikte, gjør skytteren seg klar ved kanonen. Han har et par sekunder på seg før kvalen forsvinner ned i dypet igjen.

– Det er like stor glede hver gang du tar en kval. Du har på en måte vunnet en kamp. Det gjelder å være litt smartere enn kvalen, sier skipper Dag Myklebust.

Han har førti år bak seg som kvalfanger. Hver sommer fra mai til august setter han og mannskapet på ni kurs mot Barentshavet.

– Du er ikke kvalfanger før du har vært med et par sesonger. Og folk står i kø for å bli med, sier skipperen med hjemmehavn på Harøya i Møre og Romsdal.

Kvalfangerne har kjempet en lang kamp for å få lov til å fangste. Flere kvalskuter ble senket i kampen mot norsk kvalfangst. I 1992 ble "Nybræna" senket i Lofoten og miljøaktivisten Paul Watson dømt for aksjonen.

• Les mer:
• – Spesielt å oppleve de store dyrene
• Greenpeace: – Hvalnæringa vil dø ut av seg selv

Norge mot resten av verden

De siste årene har det vært stille rundt den norske kvalfangsten. Men det betyr ikke at de internasjonale protestene er borte, mer enn tretti år etter at Den internasjonale kvalfangskommisjonen stoppet all kvalfangst.

Også de norske skutene ble liggende ved kai i mange år. Motstanderne mente Norge utryddet vågekvalen og krevde dokumentasjon på at bestanden var bærekraftig. Derfor begynte Norge å telle vågekval på 80-tallet. I følge Havforskningsinstituttet har bestanden siden den gang ligget stabilt på rundt 100 000 dyr.

Ulovlig å selge norsk kvalkjøtt i EU-land

Siden Norge ikke har lov å selge kvalkjøtt til EU-land, sliter næringa med både marked og lønnsomhet. I fem år har kvalfangerne sendt spekk og kvalkjøtt på dispensasjon til Japan. Men fiskeriministerens mål er å øke eksporten både til Japan og å finne ei åpning inn i det europeiske markedet.

– Det må jeg ha tro på. Nå snakker hele verden om at vi skal ha balanse i økosystemene våre og det grønne skiftet. Forvaltning skal være riktig og og hvis vi forvalter kvalen feil så vil det få konsekvenser for økosytemet, sier Sandberg.

Tirsdag sender NRK1 dokumentaren "Slaget om kvalen" kl 21.30