Hopp til innhold

Søppel i havet skaper nye arbeidsplasser

Store mengder søppel i havet er blitt en ny næring. Dette øyriket har nettopp sikret seg tolv motiverte strandryddere som skal rydde skjærgården.

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Holmene som skal ryddes er så vidt er store nok til å ha et navn. Klauvholmane ligger rett ved siden av det gamle fiskeværet Hallarøy på Nordmøre. To båter med fem topp motiverte plastjegere skal ut på ryddetokt.

Mona Hegglund og hennes ansatte i selskapet Plastjegerne har så langt i år samlet inn over åtte tonn med marin forsøpling fra skjærgården utenfor Smøla.

Det er bare en liten del av området som skal ryddes. Det er en stor jobb de har foran seg, derfor er det også behov for flere hender og hoder. De blir nå tolv faste ansatte i selskapet.

– Jeg har den mest meningsfulle jobben jeg kan ha.

Mona Hegglund
Plastjegere-220222-002

Plastjeger Veronica Uthaug graver etter plast i skjærgården rundt Smøla.

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Inspirasjon fra Bali

Engasjementet til plastjeger Mona startet når hun bodde på paradisøya Bali i Indonesia.

– Bali er en nydelig øy hvor mange reiser for å feriere, lære om annen kultur og nyte livet. Dessverre så har ikke så mange av dem som bor der, forståelse eller kunnskap om resirkulering og gjenbruk av avfallet, sier Mona.

Hun reagerte på at de kasta avfallet i nærmest elv, eller rett ut døra. Når regnsesongen begynte, ble strendene overfylt av plast og marint avfall.

Klauvholmene har aldri vært bebodd, og det har slett ikke vært kjøretøy her. Likevel finner man et helt bildekk med felg.

Klauvholmene har aldri vært bebodd og det har garantert ikke vært kjøretøy på holmene. Likevel plukker plastjegerne opp et helt bildekk, med felg!

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Les også: Anleggshjelmen som Sigbjørn (25) fann vekkar oppsikt i New York Post

Sigbjørn Eide og annleggshjelmen fra Main i USA
Sigbjørn Eide og annleggshjelmen fra Main i USA

Fortsatte på Smøla

Da hun flyttet tilbake til Norge og Smøla, så hun at det florerte av plast og søppel også i skjærgården der.

– Hele vår vakre kyst er snart store plastberg. Jeg bare måtte gjøre noe.

Mona Hegglund
Plastjegere-220222-002

Stig Tore Roksvåg er konsentrert på svaberget. Denne dagen plukket jegerne inn 1.2 tonn med søppel.

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Mona kontaktet Sivert Holberg, som hun visste var kjempeengasjert og brukte mye av sin tid på å kjempe mot plasten. Ville han være med på å sette i gang en ryddedugnad på Smøla?

– Sivert svarte umiddelbart ja. Deretter kontaktet vi kommunen og ble møtt med åpne armer. Dette førte til at vi klarte å få engasjert utrolig mange flotte mennesker på Smøla, som er med oss og rydder, forteller plastjegeren.

Sammen klarte gjengen å rydde hele 86 tonn med marint søppel. Sivert og Mona konkluderte med at de ikke kunne stoppe med dette og startet Plastjegerne.

Plast på avveie

Det mye plast, tau og rester etter havbruksnæringen plastjegerne finner. Denne plasten har ligget noen år.

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Finner alt mulig

Når dagens fangst blir tatt i land på basen på Ersnes, blir alt sortert og registrert.

– Det er selvsagt svært mye plast og rester fra havbruk, men vi finner alt mulig, sier plastjeger Mona Hegglund.

I forrige uke fant teamet en bag full av medisiner, nødrasjoner og drikkevann.

På en tavle viser de hva som er fanget inn og hvor de hentet søppelet. Disse dataene skal etter hvert kunne forutsi hvilket søppel som kommer fra hvor, slik at man forhåpentlig vis kan stoppe kildene til forurensingen.

Plastjegere

Mona Hegglund og Sivert Holberg fra aksjonen i 2018. Holberg driver Holberg Elektro og er en kjent figur på Smøla.

Foto: Privat

Les også: Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der

Dykking etter søppel i havet
Dykking etter søppel i havet

Har sett forandringen

– Vi kan ikke fortsette denne forsøplingen. Mange strender rundt Smøla inneholder så mye mikroplast at natur og dyreliv er i fare for å bli fullstendig ødelagt, sier Sivert Holberg.

Han har brukt mye tid i fjæresteinene på Smøla, men det først de siste årene han har begynt å legge merke til de store forandringene.

– Da jeg var liten, synes jeg det var spennende å lete rak i fjæra. Den gangen så gikk vi bare forbi elendigheten.

Stephen Lervik og Ingrid Helen Johansen samarbeider om en tykk taustump.

Stephen Lervik og Ingrid Helen Johansen samarbeider om en skikkelig taustump.

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Nå har han ofte med seg sønnen når han er ute og rydder.

– Ironisk nok er det både sosialt, spennende og kjekt for barn å være med i fjæra og rydde plast, samtidig som vi gjør en veldig god gjerning, smiler Sivert Holberg.

Skryt fra klima- og miljøministeren

Hun og resten av plastjegerne får ros av klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide i Glasgow.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Frivillige har gjort, og gjør, en fantastisk innsats for å rydde opp, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Plastjegerne og lignende selskaper langs hele kysten får finansiering fra Handelens Miljøfond Det nye er at penger fra medlemsbedriftene deres finansierer en stor opprydding langs Norskekysten. Jobbene lønnes, slik at man får man en mer forutsigbar fremdrift.

Hovedregelen er at den som forsøpler skal rydde opp etter seg, men ofte er avfallet såkalt eierløst og man kan ikke spore hvem avfallet kommer fra.

Målet er jo at ryddebehovet skal bli mindre ved bedre forebyggende tiltak og at innsatsen som er lagt ned gir noe varig effekt. Samtidig vil ikke behovet for opprydding forsvinne, og det er fint at det skapes jobber både innen forebygging og opprydding, avslutter klima- og miljøministeren.

Plastjegerne på Smøla: Ingrid Helen Johansen, Stig Tore Roksvåg, Veronica Uthaug, Stephen Lervik og Mona Hegglund.

Motiverte plastjegere: Ingrid Helen Johansen, Stig Tore Roksvåg, Veronica Uthaug, Stephen Lervik og Mona Hegglund.

Foto: Tore Lyngvær / NRK

Veien videre

I løpet av første halvdel av 2022 skal Plastjegerne ansette ytterligere tre personer som skal rydde i skjærgården rundt Smøla. Sist gang de søkte etter folk, kom det inn nesten hundre søknader.

– Problemet er at vi får tilskudd for relativt kort tid av gangen. Nå har vi finansiering i to år, men er usikre på hva som skjer etter disse årene, sier plastjeger Mona Hegglund.

Ingrid Helen Johansen håper på å få fortsette med å rydde skjærgården også etter at tilskuddet er brukt opp.

– Du blir sliten etter en dag med rydding, men du blir sliten på en god måte. Dette er verdens mest givende jobb, sier hun.

Slik har plasten inntatt nesten uberørt natur i skjærgården utenfor Smøla.

Uberørt holme i skjærgården. Den er full av søppel.

Foto: Tore Lyngvær / NRK