Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der

Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper.

Dykking etter søppel i havet

Dykking etter søppel i havet.

Foto: Lance Cpl. Nicole Rogge / Marine Corps Installations Pacific

I en ny forskningsartikkel skriver norske forskere at rydding av søppel i havet er bortkasta tid og ressurser.

- Søppelet i havet er en tapt sak, det er ingen vits i å rydde det opp, skriver forskerne i artikkelen.

De konkluderer med at det rett og slett ikke er verdt pengene og skadene det vil påføre livet i havet.

Forskerne ved kompetansebedriften SALT, med base i Svolvær i Lofoten, mener søppelet som flyter i havet er altfor spredt.

Derfor er det lite effektivt å rydde plast ved hjelp av teknologi.

– I tillegg er det gjerne marint liv der man finner søppel, og organisk materiale som er viktig for økosystemene og dyrene som lever der. I verste fall risikerer vi å gjøre mer skade enn nytte ved å tråle over områdene, sier forsker og hovedforfatter Jannike Falk-Andersson.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Science of The Total Environment.

15 tonn plast - så mye havner i havet hvert minutt.

15 tonn plast – så mye havner i havet hvert minutt.

Foto: Sølve Rydland / NRK

De har forsøkt å se på hvilken kunnskap som ligger til grunn for å utvikle teknologi som skal rydde havet for flytende plast.

På bakgrunn av dette mener Kjersti E.T. Busch i SALT at om man skal bruke penger på marin forsøpling, burde ikke pengene gå til å rydde store havområder.

– Man vil fange altfor mye fisk og liv sammenligna med mengden søppel. Det skader mer enn det gjør godt, virker det som, sier hun.

Å rydde strendene funker

Men det er heldigvis også gode nyheter.

Jannike Falk-Andersson og kollegaer på feltarbeid på Røst.

Jannike Falk-Andersson og kollegaer på feltarbeid på Røst.

Foto: SALT

For strandrydding – dét funker, ifølge forskerne. Det er både effektivt og skånsomt.

– Da plukker du én og én ting. Du drar ikke en stor gjenstand over stranda som slår i hjel alt det den kommer over, i forsøk på å rydde, sier Falk-Andersson.

Generelt er det også høyere tetthet av søppel på strender man rydder, slik at det er effektivt å plukke søppel der.

I neste uke starter Strandrydderuka, som i år er utsatt fra våren på grunn av koronaviruset.

Fanny Pindsle er prosjektleder i Hold Norge Rent og leder kampanjen. Hun bekrefter at strandrydding hjelper – det er også derfor det er strendene som får mest oppmerksomhet i deres kampanje.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet 0.0 tonn plast i havet. Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet

Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Ta quizen og redd hvalen

– Vi trenger en bindende internasjonal avtale

I år går NRKs TV-aksjonen til WWF og kampen mot plast i havet.

Generalsekretær Karoline Andaur er ikke overrasket over funnet til forskerne.

– Vi vet at mesteparten av plasten synker til bunns. Så dette er nesten som forventet, sier hun til NRK.

Det er nettopp derfor WWF ønsker å bekjempe problemet ved å etablere og forbedre avfallssystemer over hele verden.

– Vi trenger også en ny og bindende internasjonal avtale som forplikter alle land til å strande forsøplingen av havet, sier hun.

Hun sier at Norge også trenger å utarbeide en nasjonal plaststrategi som gjør det lettere for alle å minske forbruket av plast.

– Og til slutt vi ha på plass et produsentansvar for næringslivet. Altså at alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp, sier hun.

Hvordan havner egentlig kondomer, skosåler og ketsjupflasker i fjæra? Ingen vil innrømme at de kaster, men Line går under vann og under jorda for å finne svar. Når hun plutselig finner tre døde dyr på ei strand, skjønner hun at noe må gjøres. Men hva?

Hvordan havner egentlig kondomer, skosåler og ketsjupflasker i fjæra? Ingen vil innrømme at de kaster, men Line går under vann og under jorda for å finne svar. Når hun plutselig finner tre døde dyr på ei strand, skjønner hun at noe må gjøres. Men hva?

– Rydding i havområdene er å begynne i feil ende

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener rydding må gjøres der det er mest effektivt, og peker på strandsonen og elver. Han poengterer også at det må gjøres på en slik måte at det ikke skader miljøet.

– Det er veldig bra at det settes et kritisk søkelys på rydding av plast i havet. Vi har lenge påpekt at å rydde ute i havområdene er å begynne i feil ende og at det er risiko for skader på livet i havet dersom man for eksempel skal tråle etter plast, sier klima- og miljøministeren til NRK.

Sveinung Rotevatn

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Rotevatn mener det å få mer faglig kunnskap om tiltak både for forebygging og opprydding er svært nyttig, og at forsøplingen av havet er et så alvorlig og raskt økende problem at ressursene må settes inn på de tiltak som virker best.

– Verden må legge beste tilgjengelige kunnskap til grunn i valg av tiltak. Det er slike prinsipper vi ønsker få inn som del av en global avtale mot marin forsøpling, som Norge er i førersetet for.