Rekordmange millioner til årets valgkamp

89,8 millioner kroner. Så mye penger fikk norske parti i valgkampbidrag i 2023.

Dette utgjør en nedgang på fem prosent fra stortingsvalget i 2021, men en markant økning på 51 prosent fra kommune- og fylkestingsvalget i 2019, ifølge SSB.

– Man begynner jo å nærme seg det som ligger på stortingsvalget. Det er en betydelig økning, sier valgforsker Bjarte Folkestad.

Det var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som fikk mest bidrag.

I Norge er det fullt lov å gi penger til politiske parti man ønsker skal vinne valget.

Hvert valgår gir privatpersoner, bedrifter og fagforeninger millioner av kroner i slike donasjoner.

– Forsøk på påvirkning

Valgforskeren er tydelig på hvorfor private aktører ønsker å gi penger til politiske parti i valgkampen.

– Da ønsker man jo å sikre at de man er mest enig med får det politiske flertallet. Så det er et forsøk på å påvirke politikken i en bestemt retning, sier Folkestad.

Men er det demokratisk riktig at private aktører kan gi bidrag til politiske parti?

Folkestad mener at det foreløpig ikke er et stort problem.

– Det norske partisystemet er kjent for en sjenerøs offentlig partifinansiering, så mange av de norske partiene klarer seg økonomisk basert på det. Så omfanget av den private finansieringen betyr mindre her enn i andre land.

Han legger likevel til at dette er en måte man kan forsøke å påvirke på.

– Vil du si at det er et demokratisk problem?

– Det er nok et mindre demokratisk problem her sammenlignet med andre land, men hvis det blir store og betydelige forskjeller, så kan det på sikt få negative konsekvenser, svarer han.

Milliardærer ga til Høyre, fagforeninger til Ap

Høyre fikk til sammen nær 24 millioner kroner i valgåret 2023.

Øverst på listen sto selskapene til noen av landets rikeste mennesker: Christen Sveaas og Stein Erik Hagens Canica. Deres selskaper, Kistefos og Canica, ga til sammen 4,5 millioner til Høyre.

Like bak kom Arbeiderpartiet med 17,7 millioner kroner. Som vanlig fikk de mye fra Fagforbundet og Fellesforbundet. Til sammen ga disse over 8,6 millioner kroner.

Tradisjonelt sett gir fagforeningene mye penger til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens større bedrifter er de store bidragsyterne til Høyre. I tillegg kommer relativt sett mindre bidrag fra lag, organisasjoner og privatpersoner.

– Dette er en fordeling som følger de politiske skillelinjene, sier Folkestad.

Medlem i parti som betaler partiskatt, som SV og Rødt, får også penger fra sine folkevalgte.

Nedgang fra organisasjoner oppgang fra andre

SSB skriver at det har vært en nedgang med bidrag fra arbeidsorganisasjoner til årets valgkamp. Frem til valget rapporterte partiene samlet 18 millioner kroner i bidrag fra disse organisasjonene.

Det er en nedgang på 57 prosent sammenlignet med stortingsvalget i 2021, men det er en mer moderat nedgang fra kommunevalget 2019. Der er nedgangen på 22 prosent, skriver SSB.

– Det kan være en refleksjon av den dyre tiden vi er inne i nå, og at de ikke ser det samme behovet som tidligere, sier Folkestad og legger til at han tror arbeidslivet vil øke bidraget inn mot stortingsvalget, sier Folkestad.

Valgforskeren spekulerer i at nedgangen kan ha bidratt i at venstresiden gjorde det så historisk dårlig i årets valg.

– Men hvor mye det betyr er vanskelig å si, hovedinntektskilden er jo partistøtteordningen, men det er ikke uvesentlig.

Men ifølge SSB det var en økning på 200 prosent i bidrag fra «andre» sammenlignet med stortingsvalget.

Før 2019 var det nesten ikke rapportert noen bidrag fra bidragsgivere i denne gruppen, skriver SSB.

Av partiene var det Frp som mottok mest fra denne gruppen. De mottok 13,5 millioner, som utgjør 39 prosent av alle bidrag fra denne gruppen.

– Det er jo en interessant utvikling at vi får flere som gir, og at Frp får en del av disse pengene. Nå får jo Høyre og Arbeiderpartiet en betydelig del, men det er særlig Frp som peker seg ut, det er en interessant utvikling, sier Folkestad.