Forskere skal finne ut om laksen ødelegger for torsken

Fiskerne hevder at torsken forsvinner når oppdrettsanleggene for laksen kommer. Nå skal forskere finne ut om dette virkelig stemmer.

Et av forskningslagene jobber med å kartlegge torskebestanden utenfor øykommunen Smøla.

Et av forskningslagene jobber med å kartlegge torskebestanden utenfor øykommunen Smøla.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Det er stadig økende interesse for oppdrett i nord og langs kysten, og samtidig er det mange gyteområder. Fiskerne hevder at torsken forsvinner når oppdrettsanleggene kommer, og det er dette vi prøver å skaffe data av, forklarer delprosjektleder Terje Van der Meeren.

Prosjektet, som har fått navnet ICOD, er det eneste av sitt slag. Det finansieres av Havforskningsinstituttet, Marine Harvest, Smøla Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Forskerne prøver rett og slett å finne ut om torsken slutter å gyte i gyteområdene eller ikke på grunn av oppdrettsanlegg for laks.

Delprosjektleder Terje Van der Meere er spent på resultatene av forskningsprosjektet.

Delprosjektleder Terje Van der Meere er spent på resultatene av forskningsprosjektet.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Kjønnsdriften er kanskje sterk, det vi ikke vet er om den er så sterk at torskens valg av gyteområde overstyrer lysten på lett tilgjengelig mat hvis det skulle være tilfelle under et oppdrettsanlegg. Det er ganske vanlig at andre arter, som for eksempel sei, også står under anleggene, og også er mat for torsken, forteller Van der Meeren.

To forskningslag

Akkurat nå har Havforskningsinstituttet to forskningslag rundt øykommunen Smøla. Det ene måler gyting og rekruttering av torsk ved hjelp av ruser. Dette laget blir ledet av Van der Meeren, som tar genetiske prøver for å kartlegge hvor mange og hvilken type torskebestander som er i området.

– Vi ser om torsken blir i området etter gytingen og om de står under oppdrettsanlegget etter gytingen eller om de drar sin vei og kommer tilbake til det samme gyteområdet året etterpå, sier Van der Meeren.

Det andre forskningslaget registrerer bevegelsene til gytemoden torsk som ble merket med sendere i fjor. For å registrere hvor torsken svømmer er det plassert ut lyttebøyer i gyteområdet og ved oppdrettsanlegget.

Prosjektet skal gi bedre forståelse

Prosjektleder Raymond Bannister håper på en bedre forståelse av interaksjonene som blir skapt mellom oppdrettsanleggene og gyteområdene.

– Med veksten av havbruk forventes det at konkurransen om bruk av kystområde vil eskalere i de kommende årene, sier Bannister.

Videre sier han at prosjektet er tverrfaglig og at flere forskningsmetoder blir kombinert under arbeidet.

Forskerne bruker ruser for å fiske opp både egg og torsk til undersøkelser.

Forskerne bruker ruser for å fiske opp både egg og torsk til undersøkelser.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Dataene vil bli kombinert med modelleringsverktøy for å øke forståelsen vår av interaksjonene mellom havbruk og gyteområder.

Prosjektlederen mener at prosjektet, som løper fra 2015 til 2020, kan gi nyttig kunnskap i fremtiden.

– Vi forventer at dette forskningsprosjektet vil skape ny kunnskap som er nødvendig for å håndtere naturressurser og miljøer langs norsk kystlinje med utvikling av havbruksindustrien.