For glorete fastelavn slipper ikke inn

En fjær festes med stålstreng til en tynn bjørkekvist. Men fargen er ikke slik den en gang var. Det går i duse nyanser av rosa, blått og lilla.

Mye er endret på 72 år. For kvinner, kvinnehelse og fastelavnsrisene. Også de har måttet tilpasse seg endringer i samfunnet. Den glorete fjærpryden passer ikke like godt inn i alle hjem. Og det har sanitetskvinnen tatt innover seg.

– Vi har alle typer nå. For to år siden fikk vi fjær mer tilpasset de litt minimalistiske designerhjemmene vi etter hvert har fått rundt omkring i Norge. Men selvsagt har vi også de tradisjonelle, litt mer glorete. Det finnes en kjøpergruppe for alle typer, hevder risbinder Tove Heide. I hendene holder hun et ris som er i ferd med å ta form som et hjerte.

Risfabrikken

I alt 1,6 millioner fjær er festet til ris og solgt over hele landet de siste ukene.

– Det er en voldsom innsats over alt. Vi er ikke store opp i dette, sier leder av Kristiansund Yngre sanitetsforening, Anita Rokstad. En liten gruppe yngre kvinner og barn har møtt opp på et rom de får låne gratis. Det er siste innspurt og 150 ris skal lages.

– Andre satser mye større. Det er ikke uvanlig at en lokalforening lager og selger 1.000 ris, sier Rokstad mens hun småløper ut for å hente flere greiner fra hengeren på utsiden. For å nå de økonomiske målene, må 160.000 slike ris selges. For det handler egentlig ikke om pynt. Det handler om kvinners liv og helse.

Millionbeløp

Fastelavnsris er god butikk. I år forventer Norske Kvinners Sanitetsforening å tjene 10 millioner kroner på salget. Og selv om summen er enorm for en veldedighetsdugnad, har den vært langt større.

I 1963 hadde sanitetskvinnene også 10 millioner kroner til rådighet for gode formål. En sum som i dag ville tilsvart 100 millioner kroner.

Gir til de andre ikke ser

Pengene NKS får inn, går for en stor del til forskning. Men de gir ikke til de prestisjefylt prosjektene. De gir til de som ellers ikke når opp. Kvinnesykdommer og lidelser som ellers ikke finner støtte.

– Vi vet det er forskjell på menn og kvinners helse. I forskning er mannen enorm. Det gjør vi noe med, sier generalsekretær Grete Herlofsen og viser til at de finansierer forskning på kvinnehelse ved alle landets helseregioner.