Lengsel og savn hos eldre dekkes via nettet

De eldre ved Hatlane omsorgssenter i Ålesund har smilt og frydet seg mye de siste to årene. Nettprogrammet Skype gjør at familie og venner som bor på helt andre kanter av landet, plutselig er helt nær.

– Å, det er så kjekt å se dem og holde kontakten, sier ekteparet Fridlaug og Petter Stokke.

Ekteparet er blant de 20 beboerne ved omsorgssenteret som de siste to årene systematisk har brukt Skype via nettbrett til å holde nær kontakt med familie og venner.

Hos de to eldre er det begeistring over lille Live på Østlandet som har vokst og forandret seg mye siden sist de møttes på nettet. Nå kan de klappe søte sammen og synge barnevers som nesten er gått i glemmeboka.

Det er Ålesund kommune i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjeneste i Møre og Romsdal som prøver ut videokommunikasjon på denne måten.

– Heia vennen!

Bestemor og oldemor Henrikke Austnes på 89, synes det er sårt at hun ikke kan ta på det lille oldebarnet sitt og klemme henne, men kontakt via skjermen på nettbrettet gir en god erstatning.

– Jeg tror ikke jeg skrøner når jeg sier at jeg snakker med noen hver eneste dag, sier hun og ser smilende på skjermen der barnebarnet Elin Austnes Opdal holder vesle Ingeborg opp slik at oldemor kan beundrer henne.

– Heia vennen! Kommer du snart på besøk da, smiler Henrikke til oldebarnet, og får en glad gurglelyd tilbake i rommet på omsorgssenteret.

Ekstra kjekt er det når Elin tar med brettet rundt i huset, viser sengen oldebarnet bruker å sove i, og viser hvordan det ellers ser ut i huset i Molde.

Nettbrettene gir ikke bare muligheter til å snakke sammen samtidig som de ser hverandre, men også til å være med når hele familien samles. Henrikke fikk "delta" i barnedåpen til oldebarnet sitt mens hun satt i stolen på omsorgssenteret.

Går ikke utover besøket

Frykten for at de eldre skulle få færre besøk når kontakten også kan skje via Skype, ble raskt gjort til skamme i Ålesund. Erfaringene viser at det ofte det motsatte.

– Jeg reiser på besøk så ofte jeg kan uansett. Men det blir ikke så mye dårlig samvittighet når jeg ikke har anledning til å dra på besøk på en stund. Dette er positivt for begge parter, forteller Elin Austnes Opdal.

Personalet merker de positive virkningene på alle, og sier at samtaler på dette viset dekker mye av lengselen og savnet etter å ha god kontakt med sine nære og kjære.

– Det gir beboerne noe å glede seg til hver dag. Når vi har avtale med Elin om en ny samtale på Skype, er det mye lettere å få opp Henrikke om morgen, smiler hjelpepleier Katrin Riise.

Erfaringene viser at de pårørende som bor nært, kommer like ofte som før.

– Når de som bor langt unna kommer innom, er kvaliteten på besøket enda bedre fordi de er vant til å snakke sammen og har nær kontakt. Samholdet og fellesskapet blir sterkere, sier Brit Steinnes Krøvel, leder for Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Møre og Romsdal.

De med demens har mye å hente

Systematisk bruk av nettbrett slik at kontakten mellom de eldre og familien kan holdes tettere, har gitt spennende og uventede erfaringer.

De ansvarlige er ikke minst overrasket over de positive virkningene på eldre med demens som plutselig får se sine kjære, og høre stemmene deres.

– I starten trodde vi de som fungerer best ville ha størst nytte av dette, og mange fryktet opplegget ville skape forvirring og uro hos dem med demens. Erfaringene er stikk motsatt, og det er revolusjonerende, mener Steinnes Krøvel.

Beboere med demens viser tegn på mindre depresjon, får bedre matlyst og bedre humør.

Skal forskes på

Ålesund er ikke alene om å prøve ut denne formen for kontakt mellom eldre og pårørende. Men prosjektet ved Hatlane omsorgssenter er gjort i større målestokk og mer systematisk enn andre steder i landet.

Nå skal NTNU i Ålesund sammen med Senter for Omsorgsforskning forske på de spennende resultatene.

– Vi skal samle erfaringene systematisk, og se nærmere på hva som kan være viktig og hva som kan være vanskelig med dette, sier forsker Rigmor Einang Alnes ved NTNU i Ålesund.

Også de pårørende kommer med sterke og positive tilbakemeldinger på samtalene de har med sine kjære på omsorgssenteret.
Pårørende ler når de blir spurt om det er noe negativt med dette. I stedet forteller de om gamle far som synes han nesten er i Himmelen når han ser sine kjære på levende bilder og kan snakke med dem samtidig.

– Det er nesten som å være på besøk, er omkvedet.