Legen orket ikke mer - ett tiltak gjorde jobben levelig

Tempoet er høyt, dagene er lange og ansvaret er enormt. Det er ikke ofte det er tid til å ta seg en ordentlig pause.

Egil Romslo Schistad hadde fått nok. Han innså at jobben ikke var levelig, og noe måtte endres for at han skulle klare å fortsette som lege på sykehuset.

Og da tok seksjonslederen deres grep. Vaktordningene ble endret.

Det ble flere folk på jobb, og man slapp å sitte alene med alt ansvar på dagtid.

– Det gjorde at jeg kunne fortsette i jobben. For jeg hadde ikke fortsatt i jobben, det lovde jeg meg selv, for det holdt jeg ikke ut. Det var liksom halmstrået, og nå er det blitt mye bedre, sier Schistad.

• NRK har gjennom flere artikler satt søkelyset på belastninger i legeyrket og legeoppropet #legermåleve, som Ida Marie (42) satt i gang etter at lege Maiken Schultz tok sitt eget liv.
• Nylig skrev NRK om legekrisen på Sørlandet, hvor de ber myndighetene ta grep.
• I går ble temaet løftet i Debatten.

– 120 km/t i 90-sone

I Ålesund forteller lege Schistad at det ble for mye av alt på et tidspunkt.

– Man kan strekke strikken og holde ut en vakt, men når det blir tung vakt etter tung vakt, hvor man er våken hele tiden ... Der du ikke får hvile, ikke får tenke, hvor du er småredd fordi du føler du kjører 120 km/t i en 90-sone. Det går vanligvis greit, men ikke alltid. Det er belastninga over tid.

Det ble satt inn en ekstra vakt på dagen, som gjorde at to personer kunne dele på arbeidsoppgavene når det er mest travelt.

– Det som er viktig er at man hører på de som er i vaktlaget. Det var vi som sa ifra at vi ikke holdt ut lenger, og etter hvert fikk vi gjort noe med det.

Etter endringen, er arbeidshverdagen bedre for Schistad.

– Nå skryter jeg av avdelinga, istedenfor å si at jeg ikke vet om jeg kan være der lenger, sier legen.

– Lytter til oss

Kollegaen hans Fredrik Axelsson, som også er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening i Møre og Romsdal, forklarer at arbeidshverdagen nå oppleves bedre også blant de andre kollegaene.

– Som foretakstillitsvalgt blir jeg glad for at vi har ledere som lytter til oss når ting er vanskelig, og gjør tiltak for å bedre arbeidsforholdene, sier Axelsson.

Og som lege selv, merker han også at han er mer uthvilt og opplagt.

Han sier det er mange grunner til at arbeidsmengden er stor og som bidrar til at belastningen øker. Axelsson mener lederne må ta større ansvar for å vurdere belastningen og om vaktordningene er forsvarlige, ikke bare at de er lovlige.

Mener flere burde ta grep

– Dette var noe vi så over tid. Både direkte tilbakemelding fra legene, men også i avvikssystemet hvor det kom meldinger på at belastninga var for stor. Det var helt tydelig at noe måtte gjøres.

Det sier Jørn-Åge Longva, som på dette tidspunktet var seksjonsleder for de medisinske legene, og en av de som tok grep.

Han fikk tilbakemelding både fra tillitsvalgte og legene at noe måtte gjøres. Han tok det videre til sine overordnede, som ga tillatelse. Dermed fikk de ansatt to ekstra leger, sånn at de kunne forskyve andre vakter og få hele vaktløsninga til å henge sammen.

– Det har så stor betydning for å beholde og rekruttere leger – at miljøet og arbeidsbelastninga oppleves bra og levelig. Jeg så at vi var nødt å gjøre noe med den økte pasienttilstrømminga. Da måtte vi endre vaktlistene og oppsetter deretter.

Lederen forteller at dette kanskje er hans viktigste sak. De har også merket økt rekruttering i etterkant av tiltaket.

– Det er noe vi må ta med oss i helsevesenet generelt: Klarer vi å ta vare på ansatte, vil det gjøre at vi får flere. Vi får selvsagt ikke uante rammer og kan ansatte nye hele tiden, men vi må i hvert fall prøve å gjøre endringer sånn at vi kan ta vare på de som allerede er der, sier Longva.

Mener man gjemmer seg bak begrep

Et stadig mer presset helsevesen gjør at legene mener det er desto viktigere at lederne lytter til de under seg.

– Vær konkret, istedenfor å ha abstrakte tanker om «kontinuerlig forbedring» og «pasientfokus» og alt sånt. Det er lett å gjemme seg bak begrepene. Vær konkret og hør på hva som blir sagt av de som skal utføre arbeidet, sier legen.

Det støtter også kollega og tillitsvalgt Axelsson. Men han peker også på regjeringa.

– Det handler vel også om rammene som myndighetene gir til alle ledere. Man har lite handlingsrom og det er stramme budsjett. Mange gjør så godt de kan, og så er det noen som lykkes bedre enn andre, sier Axelsson.

– Da må vi lære av de som har fått det til. Det viser at det er mulig, legger han til.