Ida Marie (42) står i spissen for legenes opprør mot «rotteracet»

Som turnuslege opplevde Ida Marie Ringerud å sovne stående på vakt. I hånda holdt hun fortsatt en pose som langsomt fylte seg med væske fra en pasient.

Ringerud forteller at da dette skjedde hadde hun vært hjemme med små barn mellom to 18 timers vakter, og hadde ikke sovet på 56 timer.

Mener det foregår «rovdrift»

Nå er det nesten ti år siden Ringerud ble beordret i seng av en omtenksom overlege.

Men i sommer skjedde det noe som vekket henne.

En ung kvinnelig lege tok sitt eget liv. Og i etterkant beskrev forloveden hennes arbeidsforholdene hun hadde hatt ved flere norske sykehus i et Facebook-innlegg.

Ringerud kjente legen fra før. Og beskrivelsen av venninnens arbeidsforhold ga gjenklang.

– Det som beskrives der, som hun stod i, det er det som er normalen for de fleste leger.

Ringerud fikk trang til å handle og dermed opprettet hun Facebook-gruppen #legermåleve.

Historiene begynte å plinge inn fra leger som støtter oppropet. Både historier fra unge leger, og erfarne leger som ser tilbake på den første tiden i arbeidslivet.

For en gruppe skiller seg ut med særlig sterke historier: De unge legene som holder på å spesialisere seg.

De peker på en svikt i selve helsesystemet, mener Ringerud.

• Lenger nede i teksten kan du lese hva Helse- og omsorgsdepartementet mener om saken.

Et ekko av opplevelser

De fleste historiene kommer fra leger som selv ikke tør å stå frem. Og mange inneholder fraser som at «andre har det verre enn meg ...».

• Her kan du lese noen eksempler fra legene. Noen meldinger er sendt til Ringerud, mens andre er kommet direkte til NRK:

Ifølge Ringerud beskriver legene et «rotterace». Og mange peker på at det er vanskelig å si ifra til arbeidsgiver.

– Felles for alle er at man er helt avhengig av jobben for å få spesialiseringen ferdig, og å kunne fortsette yrkeskarrieren som lege. Blir du kjent som den som sier ifra, får du ikke jobb, sier Ringerud.

For det er stor konkurranse om de såkalte LIS1-stillingene.

En lege i spesialisering er en ferdig utdannet lege som fordyper seg i et fagfelt for å bli spesialist.

Ifølge en oversikt fra Helsedirektoratet har sykehusene de siste årene i snitt mottatt mellom 400 og 600 søknader til hver stilling som lege i spesialisering på nivå 1.

Lege og under opplæring – samtidig

Spesialisering på et fagområde skjer samtidig som at man også gjør vanlige legeoppgaver, forklarer leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen.

Henriksen mener det er for liten tid til oppgavene som skal løses, og at det ikke er samsvar mellom oppgavene og ressursene i helsetjenesten.

Resultatet av dette mener Henriksen blir at sykehusene ikke klarer å ivareta alle lovpålagte oppgaver.

– Vi prioriterer alltid pasientbehandlingen først. Det er riktig der og da, men hvis vi prioriterer bort delene som skal gi god utdanning til LIS-legene, får det konsekvenser for pasientbehandlingen på sikt.

Krevende vurderinger og beslutninger er en del av hverdagen for legene. Til tross for mye kunnskap, er usikkerhet en vesentlig del av legeyrket.

– Vi har et veldig spennende og givende yrke, og vi får møte pasienter på sitt
mest sårbare. Usikkerhet er en naturlig del av legehverdagen, det kommer vi ikke utenom. For mye usikkerhet skaper utrygghet og den er vond. Jeg mener at noe av det viktigste vi gjør er å lære legene å være trygge i usikkerheten.

Derfor mener Henriksen at oppfølging og veiledning av LIS-legene er vesentlig for at jobben skal oppleves mindre belastende.

President Anne-Karin Rime legger ikke skjul på at leger har lange arbeidsdager og høy arbeidsbelastning.

– Over tid har leger blitt tildelt stadig flere arbeidsoppgaver, men ressursene for å løse oppgavene følger ikke med. Dette er en kontinuerlig utfordring, og de sterke historiene som har blitt delt viser at det fortsatt er en jobb å gjøre, sier hun.

– Krever innsats av ledelsen

Statssekretær Truls Vasvik i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at forsvarlige arbeidstidsordninger er et grunnleggende krav som gjelder alle.

Han viser til at arbeidstidsordningene for leger er avtalt mellom Legeforeningen og arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi skal lage gode rammer, samtidig krever det også innsats av ledelsen på den enkelte arbeidsplass, skriver Vasvik i en e-post til NRK.

NRK har bedt de regionale helseforetakene om kommentarer.

Helse Nord peker på at ansvaret for å sikre forsvarlighet ligger hos det enkelte sykehus.

– Men vi har satt i gang flere regionale tiltak som skal hjelpe sykehusene med dette arbeidet, sier HR-direktør Anita Mentzoni-Einarsen.

Hun presiserer at de tar tilbakemeldingene fra legene alvorlig.

Også Hilde Christiansen, direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, skriver til NRK at de er opptatt av saken.

– Alle medarbeidere i helseforetakene skal ha forsvarlige arbeidsplaner, enten deres arbeidstid er regulert av arbeidsmiljøloven eller av tariffavtale, som for legene har gitt vide unntak fra arbeidsmiljøloven.

Helse Sør-Øst følger også opp temaet med sykehusene. I tillegg skriver Svein Tore Valsø, direktør for personal og kompetanseutvikling, at de ønsker å videreutvikle arbeidet med ressursplanlegging.

– Helse Sør Øst har drøftet behovet for et eget arbeid på dette området og behandlet en styresak om dette i november i fjor, skriver Valsø.

I Helse Midt-Norge har de tett oppfølging av arbeidsforholdene i sykehusene. De nevner som eksempel en årlig «forbedringsundersøkelse», der nettopp arbeidsforhold er et hovedtema.

Undersøkelsen tar for seg blant annet arbeidsmengde og tempo, samt tilgjengelige ressurser og hjelpemidler.

• De regionale helseforetakene har kommet med en felles uttalelse:

Egenhelse inn i utdanningen

Samtidig som arbeidsgivere må anerkjenne at legeyrket er krevende, må også legene selv bli bedre til å ta vare på egen helse.

Det mener Reidar Tyssen, spesialist i psykiatri og professor ved Avdeling for atferdsmedisin, Universitetet i Oslo.

– Vi ser at arbeidsrelatert stress, som frykten for å gjøre feil, tidspress og det å finne balansen mellom hjem og arbeid, er verst de aller første årene.

Derfor mener Tyssen at det å ta vare på seg selv bør få fast plass i legeutdanningen.

– Vi har mange historier om leger som underkjenner kroppens egne signaler, og bare fortsetter og fortsetter helt til de plutselig møter veggen.

Får heiarop

Anne Fagerheim Skaug er i dag avdelingssjef på medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus hvor Ringerud beskriver at hun sovnet stående etter mange timer på vakt.

Hun synes episoden høres ekstrem ut.

– Det er vanskelig å forstå, men jeg har ikke noe grunnlag for å tvile på at det er riktig som hun sier, sier Fagerheim Skaug.

Generelt tror hun at det gradvis har blitt tydeligere fokus på ivaretakelse av nyutdannete leger.

– Jeg tror at det som er spesielt for LIS1, er at de er så kort tid på hver avdeling. Det er vanskeligere å bli kjent og bli trygg, og å tørre og si ifra.

Ida Marie Ringerud er tydelig på at hun gjennom årene ikke har vært flink nok til nettopp det å ta vare på seg selv.

Ringerud skryter av gode kolleger og hun har opplevd forståelse hos ledelsen. Men leger er for pliktoppfyllende og samvittighetsfulle, sier hun.

– Det får oss gjennom et medisinstudie, men er også det som noen ganger blir vår bane.

Derfor har hun gjort grep for å ta bedre vare på seg selv. Og hun legger til:

– Vi må ta vare på hverandre, også i situasjoner hvor vi kanskje ikke selv innser hvor slitne vi er.

Oppdatering: Artikkelen ble oppdatert med informasjon fra Helse Midt-Norge, 27.09.2023 kl. 09.50.